Her er vi
Aktuelt
Nyheter
Nyheter fra kirkene
Her er vi
Jobb i utlandet
Om Sjømannskirken
Bud & Hilsen
Presse
Testamentariske gaver
Verdier og visjon
Støtt oss
Tjenester
Beredskap
Bryllup i utlandet
Familieveiviseren
Konfirmasjon utlandet
Reise og bo i utlandet
Sjøfolk / offshore
Studere i utlandet
Vafler
Kurs
Bryllup
Ledig stilling
Nettkirken
Gi en gave nå
Bli fast giver
Langt hjemmefra
Generalforsamling

Camping i California

En av de tingene som jeg har savnet her i San Pedro, LA etter å ha vokst opp i Norge er det å marka rett ved. Det er mye natur her også, ikke bare asfalt og biler og butikker, men det er jo ikke som i Norge. Skal du ut i den virkelige naturen og ikke bare gå å se på utsikten på en asfaltert sykkelvei langst havet, ja da må du ut å kjøre først. Men den siste uken har jeg både på jobb og på fritiden kjørt litt og det jeg har fått se har atter engang gjort meg oppmerksom på hvor heldig jeg er som får oppleve denne delen av verden.

De fleste som reiser hit til California, LA bruker jo tid og penger på fornøyelsesparker, Hollywood og kanskje Las Vegas. Men jeg skal love deg at det er mye mer å se enn det! Min anbefaling fra nå av er; Lei deg en bil og kjør! Det er så fantastisk mange ting å se! (bare kjør forsiktig, og stopp ofte og kos deg!)

I forrige uke var Sjømannskirken her i LA på hjul i Arizona. og for en opplevelse! Vi hadde ikke tid til å stoppe  å se i Grand Canyon eller på Meteor crater eller indianer byer eller på noe annet av alt Arizona har å by på, men vi suste igjennom den ene naturopplevelsen etter den andre, og her har jeg noen bilder (tatt fra bilen)jeg vil dele med dere!

Det var flatt, flatt flatt, og så var det noen vannvittige høye fjell. arizona ørken.JPG

Så kom vi til Flagstaff, like ved Grand Canyon, og der ble vi møtt av et lite stykke norsk vinter.
like ved grand canyon.JPG

Så bar det videre innover i det jeg har hørt noen barn kalle for snørken ( når det ligger sne i økenen!)snørken i arizona.JPG

Og har du tid og lyst kan du ta litt av turen på Route 66route 66.JPG

Grand Canyon er jo stor og kjent, men som en perle ligger Sedona og venter med sine fjell og sine fantastsike spa hotel. Og er du alt i her i området og lengter til Norge så må jeg si at det er få steder her som ligner så mye på gamlelandet.snøveier til sedona.JPG

Men vi ble raskt revet ut av Norgesidyllen når man så disse fjellene i Sedona!

fjell i sedona2.JPG

Vil du den andre veien fra LA, vil jeg anbefale deg en campingtur til El Capitan, rett utenfor Santa Barbara. Der kan du bli innlogert i safasritelt med store dobbeltsenger og strøm, men samtidig får du tur følse av å måtte tursle over "tunet" for å gå på "uteWC" og benytte deg av fellesdusjen. Bassenget står der til din disposisjon og har du lyst på masasje eller ikke orker å lage middag eller frokost selv, så er det mange muligheter for å løse den saken. Men vil du være ekte cowboy er det bare å bestille ved så kommer den fraktet opp til teltet ditt og du kan tenne opp og lage maten på bålet. Har du lyst på en liten gåtur finner du dyr av mange slag som ferdes samme vei som du, og utsikten er heller ikke noe å si på.
camping.JPG

(og ja, det du ser av dyr der nede er lamaer, som man kan få komme inn til og hilse på. Min datter på 3 år var litt skuffet over disse dyrene da hun trodde vi skulle ut å se på "Bigg a one salami!")
Og er du like heldig som det jeg var denne helgen, at du er på camping med en dreven camper, ja da kommer filmprosjektoren frem når solen går ned og barna kan få ligge ute å se på film, med magen full av grillet marshmallow.
camping film.JPG
Campinglivet her i California er ikke som hjemme, men det anbefales av Sjømannspresten på det varmeste!

Trenger du tips eller råd så ta kontakt med oss, så skal vi hjelpe deg så godt vi kan for å gjøre ferien din så god som mulig!

Vi sees,

Line

Et aldri så lite studentbesøk

Det bor ufattelig mange mennesker her i LA området. Og for en nordmann finnes det mange muligheter for å komme hit en periode i livet. Det er ikke alltid enkelt, ei heller billig, men mulighetene ligger der.

En mulighet som mange benytter seg av er å studere her. I Thousand Oaks ligger et univiseritet som heter California Lutheran University, og i år befinner det seg ca 60 norske og svenske studenter der. Det er en stor campus, med lange skandinaviske røtter. Hvert år blir det der avholdt Scandinavian festival og universitetet ligger i West Olsen Road. Så er du fra Norge er du egentlig helt vanlig.

Likevel kan man kjenne på at det er langt hjem. Det er ikke vanskelig å trøste seg med et deilig varmt klima som gjør at man går med sommerklær og er solbrun i februar og at Hollywood og stranda ligger bare en liten kjøretur unna når hjemlengslen kommer, men dog alikevel. Det er langt hjem. Derfor forsøker vi på Sjømannskirken i LA å ta turen oppom en gang i blant med gratis vafler og litt norske varer.

clu febr 2012.JPG
Og vi har tid til å sette oss ned å snakke om hvordan det er å være her, finne ut om vi har felles kjente og hvordan det går med studiene.

Det er fint å få være et lite stykke Norge på hjul i sør California. For uansett alder så har vi noe felles som nordmenn. Og når noen kommer ut fra posthyllene og har fått en pakke hjemmefra så gleder vi oss alle med den og føler det som julekvelden. Og jeg vet at det er mye hjemlengsel og trøst i en vaffel med syltetøy og litt lakris og kanskje en melkesjokolade. Men en pakke fra de der hjemme kan jo ingenting slå! Det er fantastisk å bo her og oppleve California fra innsiden. Vi er jo alle enige om at vi er heldige. Savnet og lengselen til de vi har hjemme er likevel noe de aller fleste bærer med seg i sitt hjerte. Sånn er det bare! Og det er rart med det, mye av hjemlengsel ligger i matkultur. Derfor skal vi gjøre vårt beste for å lage en god studentmiddag med hjemmelagde kjøttkaker, kokte poteter, brun saus og ertestuing i nærmeste fremtid.

Takk til studentene på CLU for en deilig dag i the Pavilion!
8 liter vaffelrøre ble stekt og omgjort til vaffelhjerter som havnet i norske studentmager. Og inntill vi kommer tilbake med nye vafler så har man i alle fall sikret seg et bilde av vaflene som man kan se på når savnet blir for stort.clu2 febr 2012.JPG

Men er du student her i Sør California så vit at Sjømannskirken ligger her i San Pedro og venter på deg med ferske vafler fra tirsdag til søndag og grøt hver lørdag, forhåpentligvis en kjøttkakemiddag snart og med en butikk full av norske varer.

Og har du lyst til at vi skal komme på besøk til der du er, så ta kontakt med oss. Vi kommer mer enn gjerne!

Og er du der hjemme og kjenner noen her så husk at du har muligheten til så skape julaften når som helst med bare en liten pakke i posten med et norsk blad, en sjokolade eller litt marsipan!

Nå skal jeg ut på kjøkkenet og lage potetball med flesk i sammen med noen andre som har lyst på et lite stykke Norge!

God lørdag der du er!

Line

The Norwegain Ski Club in LA

Det er ikke så mye som skal til for å gjøre noe lite til noe stort! Vi ser jo det ofte når det gjelder sladder og baksnakkelse, den berømte fjæren som blir til ti høns....
Men i blant er det fint når en fjør blir til noen høns, som foreksempel denne dagen i februar. Det var jo ikke stort mer enn at jeg og noen venner hadde lyst til å ta en tur opp til Big Bear for å stå på slalåm. Ca 2 timer å kjøre fra Sjømannskirken. Egentlig var vi alle litt usikre, for fler av oss hade ikke stått siden "før-barna-kom"- tiden. Og det begynner å bli noen år siden det..... Men vi kvinnet oss opp sammen og bestemte dato og oppmøte på kirken kl 0800 for en hel dag på tur. Så slo det meg, hvorfor ikke kalle oss noe? Et navn gir tilhørighet og mot, og dermed var det gjort; The Norwegian Ski club was born! Når damene som hver mandag samles på kirka for å strikke og sy til basaren, vår trofaste Mandagsklubb,  hørte om dette donerte de sporenstreks et flagg de hadde liggende med påskirften; Heia Norge!

Og dermed hadde vi alt vi trengte for å synes i bakken. Norwegian ski club 1.JPG

Fem damer, med norskt blod i årene, født med ski på beina og en god porsjon med mot, intok bakkene.norwegian ski club on ski.JPG

Og om jeg må si det selv så synes jeg vi ser ganske så bra ut, både norske og sporty!

Og når vi kom ned i rekordfart fikk til og med denne sjømannspresten på snart førti år og som ikke hadde stått slalåm på ca 15 år, en high-five av heisvaktene!

Lenge leve; The Norwegian Ski Club!

Heia Norge! og vil du være med så heng på !!

Norwegian ski club line.JPG

Vi sees i bakken,
Line

Smokk og rumpekrem til Jesusbarnet

Julekrybbe Med Sutt

Hva er egentlig myrra? En slags salve? Dattera vår kom en dag hjem fra skolen og fortalt at Jesusbarnet fikk gull, røkelse og rumpekrem av vismennene. Ja, kanskje var det den nyttigste gaven han kunne få?

Julekrybben vår har også fått en moderne vri i år. Her en dag oppdaget jeg at noen hadde gitt Jesusbarnet en smokk. Helt sikkert mye trøst i den!

Julen handler jo om at Gud kom til jorden som menneske, en nyfødt baby som trengte omsorg fra de rundt seg. Og noen ganger kan barna gi fortellingen en ny dimensjon, med sin enkle men kloke måte å tolke verden på. Eller hva?

Linn

Mandel i grøten - også i New Orleans!

Hver lørdag serveres det risgrøt på Sjømannskirken i New Orleans. Vi kaller den stolt "den beste risgrøten i hele Louisiana"! Siste lørdag før jul er det tradisjonen tro en mandel i grøten. I år var det Stella, 6 år, som fant mandelen i grøten. Heldiggrisen vant en marsipangris!

Marsipangris

Linn

Santa Lucia

Lucia-feiringen i New Orleans er en herlig skandinavisk fest! Svenskene leder an under sermonien og sangene, og vi nordmenn serverer nystekte, gule lussekatter.  Det er advent, og tid for tradisjoner i Sjømannskirken i New Orleans. Det er gløgg i glassene og nordiske toner. Hvite kapper og stearinlys. En vakker kveldsstund i en fullsatt kirkesal.

DSC_0209-lav

DSC_0206-lav

DSC_0190-lav

DSC_0192-lav

God Lucia!

Linn

 

Sjømannsprest i fritt fall

...og det hele 30 meter!

I går skulle jeg på noe jeg trodde skulle være et helt vanlig båtbesøk. Wallenius Wilhelmsen hadde Tamesis i havn og jeg satte kursen for Port F.
Vel ombord traff jeg et hyggelig mannskap og ble invitert til lunsj. Småpraten gikk og så kom spørsmålet "Vi skal slippe redningsbåten nå klokka ett, vil du være med?" Om JEG ville være med? Klart JEG ville være med!!! Jeg trodde nesten at de fleipa. Hvem vil vel ikke sette seg inn i en redningsbåt på øverste dekk, ha 30 meter fritt fall for så å stupe ned i vannet?! Vel, jeg forsto på reaksjonen at noen nok ville takket nei  men ikke denne sjømannspresten!

Jeg ble geiledet inn og fikk dress og sko, og så var jeg klar.
Og nå kommer det mange bilder, men dette må jeg jo dokumentere på skikkelig vis!Tamesis line.JPG
Jeg var så klar som det går an å bli før man setter seg inn i en slik;Tamesisklar1.JPG
Og med 30 meter ned til vann.
Tamesistuppen.JPG
Dette er altså tuppen på båten.
Og mens fortøyningen til skipet ble flyttet og alt ble gjort klart til slipp, skinte  solen, det norske flagget veiet i vinden og overstyrmann og maskinsjefen var trygge og rolige og fikk meg til å føle det som om dette var en helt hverdagslig sak!Tamesis mannskap.JPG
Så var det tid for å gå ombord. Og jeg ble forberedt på at når båten traff vann ville det sprute vann inn av lukene, "Så sitt ikke under luka", sa maskinsjef Per. "Takk for tipset!"
Jeg kjente jo på at dette kanskje ikke en helt hverdagslig sak, selv ikke for en sjømannsprest når jeg kom opp bak og forsto at jeg skulle inn i dette hullet og finne en plass som mannskapet så passende sammenlignet med en gynokologstol.

Tamesis på vei inn.JPG
Men den som intet våger intet vinner. Og dette var dagen for å vinne!
Vel inne ble jeg stroppet fast.
Tamesis line klar.JPG
Bildet er ikke så klart, men det må dog med. Jeg hadde belte rundt magen og rundt panna. Vi satt i to etasjer
Tamesis klar.JPG
Og det slo meg at her ville det ikke være mye plass til privatliv om man skulle være 50 stk og måtte vente et døgn eller to på å bli reddet. Heldigvis var dette bare en øvelse. Og jeg gjorde meg klar og kjente på sommerfuglene i magen.
Så sto vi klare. alle var fastspent, alle løse eiendeler festet og det var for sent å angre.
Spent stillhet og nedtelling. Og så først glidene, så i løse luften, og så svusj under vann. Og ja vannet sprutet godt inn gjennom lukene. Og glad var jeg for å ha fått tips om plassering.
Og nei, det var ikke bare jeg som ikke klarte å la være med et lite "johuu" på vei ned. Og det filipinske mannskapet jublet og klappet i hendene når vi alle var vel oppe av vann. Vi norske klarte oss med smil og det noe mer norske; Det var jommen gøy!

Så ble vi tatt med på en liten tur i havna. Og det hele minnet om en vanlig sommerdag på fjorden.
Tamesis ut bak.JPG

Det var først når vi kom tilbake til Tamesis og jeg fikk lov til å komme over i den andre redningsbåten som var av den åpne typen og jeg så høyde og båt jeg hadde vært at jeg kjente at dette ikke var en helt vanlig sommerdag på fjorden ei heller en helt vanlig dag på jobb.

For her ligger båten som ble sluppet i 30 meter fritt fall med meg ombord. Tamesisi vann 2.JPG

Og her er krana den var festet i.
Tamesis krana.JPG
Hva skal vel jeg med fornøyeslesparkene her i LA når jeg har Wallenius Wilhelmsen sin Tamesis i havn?

Kjære Kaptein Odd og hele det norske mannskapet på Tamesis;
Tusen takk for en fantastisk dag!
Siden dere ikke lå i havna her hos oss, så jeg ikke fikk spilt; Ja, vi elsker, når dere kjørte ut, må jeg her få hilse dere på ekte Sjømannskirke vis.
                  Tamesis, Tamesis!
                  Sjømannskirken i Los Angeles hilser dere,
                  Vi takker for besøket, ønsker dere en god reise
                  og velkommen tilbake til Los Angeles.

Riktig god jul og på gjensyn!

Og til alle dere andre; får dere noen gang tilbudet om å få bli med på et slipp med en redningsbåt, så anbefales det av en sjømannsprest å takke JA!

Alt godt så lenge!

Line

Adventstiden som forsvant

Huhei som tiden går. Jeg har ikke fått skrevet på aldri så lenge. Og det er ikke fordi det ikke er nok som hender her. Jeg kan nevne i fleng, regnvær som skyller bort veier, sterk vinn som velter trær, 30 varmegrader i slutten på november og strålende sol, basarer, mukulamesser, bryllup og dåp, passdager og lutefiskmiddager og mere til. Alt egentlig vel verdt å blogge om. Men når alt dette skjer er det ikke lett å finne tid til å sette seg ned og skrive. Dere burde komme hit og oppleve det!

Nå er det igjen litt stille før stormen, og man får tid til å se seg rundt og tenke, før det igjen bryter løs med julelunsj til 160 mennekser, gudstjenester både i San Pedro og San Diego, studentkveld og julekonsert, mer lutefisk middager og norske julebord, Santa Monica tur og julaften gudstjeneste og julemiddag på julaften. Og alt skal planlegges og ryddes opp etter og det før klokken slår tolv juleaften natt. Denne søte juletid blir alltid full av ting vi MÅ ha gjort før jul. Men jeg har alltid likt advent. Hjemme pynter vi med engler og lar dem fortelle oss at vi behøver ikke være redde, Gud kom til jorden og vi skal få ferie det i år også! Jeg er glad i den lilla fargen som forteller meg at himmel, det blå og jorden, det røde er blandet sammen. Det er vente tid. Det gjør jo litt at denne hektiske tiden føles litt lenger, vi har mye tid, for vi venter jo. Som et venteværelse hos legen eller i kø på posten. Tiden føles veldig lang når man venter. Sånn var det når jeg var barn i alle fall. Nå kjennes det ikke helt sånn. Nå fyker dagene mot nye arrangementer og mot jul. Og det rareste av alt, her i Sør California har det vært jul i en uke. Slik ser husene ut i mitt nabolag.

jule hus 1.JPG
julehus 2.JPG
julehus 3.JPG
Og noen av dem har til og med julemusikk og det er figurer som rører på seg.
Og inni husene kan man se juletrærne stå ferdig pyntet.

Jeg er den rare naboen som ikke får lys i ute før vi kommer til 13. desember og jeg snakker med barna om St. Lucia som kom med lys i mørket. Og juletreet kommer ikke inn før lille julaften og pyntes sent på kvelden. Og som ikke det var nok, når alle naboene kaster ut sine trær den 26. desember står juletreet vårt og julelysene og lyser helt til 20. dag jul - langt uti januar.

Det er rart å være rar, annerledes. Det merkes ekstra godt nå. Når jeg sitter med mine lilla adventslys og teller søndager, mens naboen spiller julesanger i hagen og har nissen kjørende frem og tilbake over taket.
Det fine her i LA er at det er ingen ting som er feil, vi bare gjør forskjellig. Selv om jeg vet at vi er litt rare. Men det er av en eller annen grunn viktig å holde på disse norske tradisjonene når man befinner seg langt fra Norge. Og det er godt å være på Sjømannskirken hvor man møter andre som gjør de samme tingene.

Samtidig så ser vi på hverandre og må innrømme at helt som i Norge klarer vi ikke å være, for når du kommer inn i Sjømannskirken her har det siden basarhelgen for to uker siden vært dette som møter deg.
juletre i hallen.JPG
Og jeg tror ikke jeg kommer til å tørre å ta med meg de lysende snømennene mine, som skal stå i hagen frem mot jul, hjem til Norge noen gang!

God advent!

Line

Ukens arbeidsuke-elev…

Anders Bergkvisti Dubai

På Sjømannskirken i Dubai har vi arbeidsuke-elev denne uken. Han vil lære litt om hvordan det er å drive Sjømannskirke…

Og deretter vil han kanskje jobbe i kirken en dag selv også, kan man spørre seg…

Men det gjør han allerede! Arbeidsuke-gutten Anders Bergkvist har i fire år vært toppsjef for Svenska Kyrkan i Utlandet.
- Men denne uken er jeg ikke sjef, sier Anders. Jeg skal ikke fortelle noen av dere hvordan dere skal gjøre jobben. Jeg vil lære!

- Jeg vil vite hvordan vanlig menighetsliv i en sjømannskirke fungerer. Jeg vil vite hvordan det er for expat-fruene å ha en mann (stort sett) som bor i Dubai, som har oppdrag i tildels farlige områder i verden. Og så vil jeg lære hvordan det er å være kirke der annen religion dominerer. Og til slutt vil jeg se på hvordan svensk/norsk samarbeid fungerer.
Alt dette skal Anders Bergkvist sette seg inn i disse åtte dagene i Emiratene. Han er sammen med norske medarbeidere på oppdrag utenfor kirken, såvel som "egne" svenske medarbeidere. Han deltar på babysang, på kvinnedominert formiddagstreff, på skolebesøk og på gudstjenester. Kun som observatør...

Nylig var han en lang uke i Antwerpen - bare for å lære skipsbesøk: - Jeg trenger å føle det på kroppen for å gjøre den jobben jeg skal gjøre fra Uppsala, forklarer han.

Leif Magne

Scandinavian Festival - stor suksess!

Kirken har stått på hodet i helga, vi har gjennomført årets store høydepunkt: Scandinavian Festival med det tradisjonelle julesalget. Kort oppsummert: 1500 fornøyde besøkende, langt over 1000 smørbrød, 6000 julekaker, 50 bløtkaker og sjokoladekaker, 50 frivillige, fantastisk musikk, to kor, skandinaviske barneaktiviteter og en feiende flott jazzgudstjeneste til slutt. Men som kjent bilder sier mer enn tusen ord, så jeg legger ved noen av fotograf Sigrid Torbjørnsens inntrykk fra helgen:

 IMG_3520.LARS.EDEGRAN.jpg

IMG_3074.Frivillig.jpgKAKE.1.IMG_3021.jpgIMG_3136.Stemning.jpg

Glede, sorg og hverdagsliv i ulike verdensdeler!

Her blogger ansatte ved sjømannskirkene i Los Angeles/San Pedro og New Orleans om hvordan det er å være kirke i verdens hverdag.

Collage jan 2012

For å lese de ti siste bloggpostene, skroll nedover.

Kos deg også med eldre (men stadig like aktuelle poster) ved å klikke på "Eldre poster".

Gi tips om hva du vil lese om ved å skrive i kommentarfeltene!

 
Hei, du bruker en relativt gammel nettleser. Denne siden ser best ut i nyere versjoner. Du kan oppgradere Internet Explorer gratis her: http://www.microsoft.com/ie