Her er fakta om sjømannskirken, byen og menneskene som bor i
Rotterdam.
Sjømannskirken
Sjømannskirken har vært i Rotterdam siden 1914. Kirken ligger på et
av de høyeste naturlige punktene i byen, en halv meter over
havoverflaten. Kirken i Rotterdam er de fleste år den kirken som
besøker flest båter.
Sjøfolk har i over 140 år vært Sjømannskirkens målgruppe nr.1.
Kirken i Rotterdam har vært tilstede for våre sjøfolk i over 90 av
disse årene. Ettersom tallet på norske sjøfolk har vært jevnt
minkende, samt at tid i havn har blitt kortere, er det sjeldent å
se sjøfolk på kirken i våre dager. Skipsbesøk er derfor en viktig
og prioritert oppgave for oss. Vår målsetting er å besøke alle skip
som anløper Rotterdam med nordmenn ombord.
Byen
Rotterdam er Nederlands nest største by, og har en av verdens
største havner. Den 185 meter høye Euromast gir deg oversikt over
byen og ligger rett ved sjømannskirken. Byen kan også friste med
mange godbiter for de som liker shopping, arkitektur og kultur.
Menneskene
Det bor ca 600.000 i Rotterdam. En stor andel av disse
kommer fra blant annet Surinam, Aruba og andre plasser som enten er
eller har vært nederlandsk område. De offisielle tallene for
nordmenn i Rotterdam var knappe 250 i 2008. Det reelle tallet er
trolig noe høyere.
Sjømannskirkens historie
Rotterdam 1888 (1906) -
Rotterdam var blitt regelmessig besøkt fra Amsterdam
siden 1876. Etter hvert vokste imidlertid Rotterdam til å bli
den viktigste havnen i området. I 1888 flyttet derfor
assistenten i Amsterdam, Peter Olsson, over til Rotterdam, og
prøvevirksomhet ble satt i gang. Fire år senere ble
hovedstasjonen flyttet til Rotterdam, og prest og assistent byttet
plass. Rotterdam ble likevel ikke vedtatt opprettet som fast
stasjon før i 1906.
Boompjes
En tid delte vi lokaler med det skandinaviske sjømanshjemmet på
Boompjes 92, men i 1910 ble bygget kondemnert, og sjømannsprest
Jens Saxe satte i gang sine planer om å få bygget en egen
sjømannskirke i byen. Penger ble samlet inn både lokalt og i
Norge. Blant andre bidrar Kong Haakon med kr. 1000 til
prosjektet. Men det var en lang vei å gå før den flotte
tomten i parken var sikret, og man kunne gå i gang med
byggearbeidet.
Kirkeinnvielse og krigsutbrudd
Den 26. juli 1914 blir kirken innviet av Bjørgvin biskop,
like før 1. verdenskrig satte Europa i flammer.
Verdenshavn
Selv om det var rolig på skipsfronten i de første årene
etter krigen, tok skipstrafikken seg veldig opp utover 1920-årene,
og Rotterdam vokste til en havn i verdensformat.
Kirken flyttes
I 1937 blir leieavtalen på tomten sagt opp med ett års
varsel. Det skulle bygges biltunnel under Maas. En ny
tomt, ca 170 m fra den gamle, ble imidlertid stilt til disposisjon,
og kirken ble flyttet i tre deler og tilpasset grunnmuren etter en
politistasjon som hadde stått der.
Da kirken igjen var klar til å ta imot besøkende, var det gjort så
store endringer at det ble besluttet å vigsle den på ny.
Krigen
Den 3. oktober 1941 ble kirken truffet av en gnist fra en engelsk
brannbombe, og boligdeln ble mye skadet i brannen. Selve
kirkebygget ble imidlertid reddet. Alle skadene var imidlertid
reparert da sjømannsprest Salvesen reiste tilbake til Norge i
1946.
Skipsfartsnæringen donerer glassmaleriene
Det var i hans etterfølger, Eivind Armand Terjesens tid at
kirken fikk sine tre praktfulle glassmalerier, laget av den
limburgse kunstneren Max Weiss, og donert av de tre skipsrederne
Willy Oppen, Arnt J. Mørland og Gowart Olsen.
Større plassbehov
I årene etter krigen ble det nødvendig med mer plass.
Presteleilighetens 1. etasje ble gjort om til leseværelse og
kontor, og prestebolig ble flyttet utenfor huset. De øvrige
etasjene i boligdelen ble assistent/vaktmesterlbolig.
Dikene heves
Etter den store flomkatastrofen i 1953 ble Westzeedijk, som
representerer en viktig beskyttelse for store deler av
Rotterdamområdet, hevet, og dermed ble kirken liggende adskillig
lavere i forhold til diket. Dette har gjennom årene ført til
en del problemer, blant annet med vann i kjelleren - men kirken
ligger likevel på ett av Rotterdams høyeste naturlige punkt.