- 14 bekreftede gjester. Det er bra. Håper de kommer.
Sjømannskirkens studentprest i USA treffer
folk på Facebook. Det er lørdag kveld, og Anne er på jobb. Stadig
flere takker ja på invitasjonen til vaffelkvelden studentpresten
arrangerer for norske studenter i Minneapolis. På Facebook. Det er
der det skjer.
- Hvis noen sender e-post istedenfor en melding på facebook nå
er det ofte noe mer alvorlig som er skjedd, forteller Anne
Løyning.
Hun har vært studentprest i Sjømannskirken de siste fire årene,
og opplever at stadig mer av kontakten med studenter opprettes via
skjermene.
- Facebook har blitt et viktig virkemiddel for å få oversikt,
skape nettverk og holde kontakt med studenter. Det er en enkel måte
å treffes på. Men den egentlige jobben starter når de møtes ansikt
til ansikt. Studentpresten gjør mer enn å holde gudstjenester.
On the road
Det er tidlig formiddag. 20 liter hjemmelaget vaffelrøre
og norsk godteri fra Engebretsen er pakket ned i bagasjerommet.
Målet er South Dakota.
- Det har blitt noen mil i bil. Det er store avstander i dette
landet, sier Anne som har 150 reisedøgn i året.
Fem timer seinere er hun booket inn på det lokale hotellet, og
har satt vaffelpressa i gang i et seminarrom på studentsenteret på
Augustana College. De fleste av de vel 20 norske studentene har
funnet veien til samlingen. Mens vaffelosen smyger seg inn i
ettermiddagen går praten livlig rundt bordene. De norske kjenner
hverandre godt på et college med nesten 2000 studenter.
- Mange av oss er her bare en kort periode. Vi vet at vi skal
hjem, derfor vil vi ikke knytte for sterke bånd til folk her, sier
Ida Silihagen (19) som er på et års utveksling.
- Dessuten er det trygt å ha andre norske rundt seg.
Samtalepresten
Anne har nettopp fått et kontor i hjembyen Minneapolis. Men hun er
usikker på om det kommer til å bli brukt så mye.
- Min jobb er å være tilstede for unge folk som er langt
hjemmefra. Vi er ikke prester som sitte på et kontor og venter, men
vi reiser ut og treffer studentene der de er. Mange
utenlandsstudenter har en ekstremt tøff timeplan og lange dager. Da
kan det være godt med en pause, sier Anne og vasker vaffelrøre av
kjøkkenbenkene.
Mange av studentene møter henne nettopp på vaffelkvelder,
sosiale samlinger eller ANSA-treff. At de deler litt av hverdagen
gjør det lettere å bruke presten.
- De fleste blir lettet når de skjønner at jeg kommer for å
snakke med dem, ikke preke til de. I etterkant av samlinger som
dette vet folk at de kan ta kontakt med meg.
Og det gjør de. På telefon, ved neste besøk, på facebook.
- Jeg opplever å være et sikkerhetsnett. Studenter tar kontakt
når de trenger hjelp til noe eller ønsker noen å snakke med.
- Misjonerer du?
- Jeg prøver å være et medmenneske. Hovedmålet mitt er å møte
studentene med respekt og tillit og gi dem en opplevelse av at de
kan være akkurat den de er i møte med meg - uansett hva de selv
tror på. Sjømannskirken er først og fremst kirke i verdens hverdag
og det er studentprestene også i studentenes hverdag.