Fra tank til cruise

I første halvdel av 1960-årene førte endringer i skipsfarten til nedgang i skipsanløp og besøkstall ved sjømannskirken på Aruba. Oljetankbåtene var blitt større og pumpekapasiteten bedre, og det var dermed færre skip som gikk i tankfart. Rasjonalisering i næringen førte samtidig til at mange skip kuttet betydelig i besetningen. Til tross for nedgangen i skipsanløp og færre besøkende fikk sjømannskirken på Aruba i 1965 sin første prest. Sjømannskirkens virksomhet på øya hadde siden etableringen nesten 20 år tidligere vært drevet av lekbestyrere. Men fra slutten av 1960-årene lå nedleggelse i luften for sjømannskirken på Aruba. Utsiktene for norsk skipsfart på Aruba var usikre. Det ble likevel videre drift, men med redusert bemanning. Husmorstillingen ble inndradd, og prestestillingen igjen erstattet av en bestyrerstilling.

Fra 1974 gikk anløpene av konvensjonelle tankskip sterkt tilbake, ettersom den internasjonale oljekrisen rammet norsk tankfart hardt. Tilbakegangen i tankfarten på Aruba ble delvis erstattet med en økning i stykkgods, container- og cruiseskip, og rundt 250 skandinaviske skip anløp fremdeles øya hvert år. De fleste av disse skipene gikk imidlertid også inn til havn på naboøya Curaçao hvor der også var sjømannskirke. Samtidig forskjøv trafikken seg mer og mer fra San Nicolas, der sjømannskirken lå, til hovedstaden Oranjestad. Ettersom mesteparten av skipene hadde liggetid på under et døgn, var det få som hadde anledning til å ta den to mil lange turen fra Oranjestad til sjømannskirken.

I 1975 hadde sjømannskirken på Aruba kun 3038 besøkende. I 1976 ble det derfor vedtatt at virksomheten på Aruba skulle legges ned, og at havnene, i den grad det var påkrevd, skulle betjenes fra sjømannskirken på Curaçao.

Del