Hjelpearbeid og sjelesorg under vanskelige tider

Under første verdenskrig ble Bordeaux en viktig nødhavn for torpederte mannskaper som kom inn fra kanalen og Biscaya. De overlevende havnet på sykehus eller ble gående i byen og søke nytt hyre, og for mange ble det en vanskelig tid. Sjømannskirken og konsulen gjorde hva de kunne for å hjelpe.

Også under de økonomiske krisetidene i begynnelsen av 1930-årene fikk sjømannskirkens ansatte mye å gjøre. De norske sjømennene som mønstret av i havnen hadde store vanskeligheter med å få seg ny hyre, og da den siste lønnen var oppbrukt ble nøden stor for mange. Sjømannskirken og det norske konsulatet samarbeidet om å gi nødhjelp til sjøfolkene. Gjennom innsamlede midler fra Norge kunne en servere middag på leseværelset to ganger i uken.

Sjømannskirken ble værende i Bordeaux fram til 1941, da de må flykte som følge av den tyske invasjonen av Frankrike.

Del