Den verste byen i verden

Havnekvarterene i Boca og Baraccas hadde dårlig rykte på seg blant skandinaviske sjøfolk, som døpte Buenos Aires «den verste byen i verden». Både sjømannsprestene og sjømenn selv forteller i sine beretninger fra slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet om havnekneiper som skiltet med hjemlige navn som «Bar Noruego». På slike barer, bordeller forkledd som kinoer og lugubre boardinghus kunne selv den mest hardbarkede sjømann bli lurt trill rundt. Om man ikke her ble full nok på egen hånd, kunne innehaverne finne på å blande sovemiddel i vinen eller ølet. Sjøfolkene ble strippet for eiendeler og deretter shanghaiet til hvilket som helst skip på havnen som hadde vansker med å skaffe mannskap på andre måter. Sovemiddelet var så kraftig at sjøfolkene ikke våknet opp igjen før skipet var langt utpå havet, og de ikke hadde noe annet valg enn å jobbe for føden.

I dokkestrøket ved Boca i Buenos Aires lå det mange sjapper som hadde koselige og hjemlige navn, noe som sikkert lokket mere enn én sjømann i fellen. «Falmouth for order» lå tett inntil den norske sjømannskirken. Rundt hjørnet hadde vi «Tre kroner», «Svenska mamma», «Lilla Danmark» og «Håkon VII». Det lød jo tillitvekkende. Og her samlet sjøfolkene seg om lørdagskveldene når de hadde fått penger. Mannskapet fikk sin uttelling hver lørdag i den tiden. Det var musikk og dans, og bardamen var i alminnelighet usedvanlig vakker. Hun snakket vanligvis også et eller annet skandinavisk språk og det gjorde det hele enda mere hyggelig. Som biforretning ble det da gjerne drevet litt av en bordell. Selv om det stort sett gikk nokså rolig for seg på disse stedene kunne det være svære slagsmål, ja til og med drap. 

FRA SIMON SVENDSENS FORTELLING OM LIVET SOM SJØMANN PÅ DEN TREMASTETE BARKEN «CHARLES RACHINE» FRA STAVANGER PÅ BEGYNNELSEN AV 1900-TALLET I BOKEN FEMTI ÅR UNDER NEPTUNS SCEPTER

I tillegg til havnens farer og fristelser, var skandinaviske sjøfolk i Buenos Aires på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet mer eller mindre hjelpeløse i møtet med sykdom eller arbeidsledighet. Buenos Aires bød på en fremmed kultur i forhold til hva sjømennene var vant med fra Europa og USA, og få behersket språket. Utenom Sjømannskirken var det få andre steder norske sjøfolk kunne få hjelp. Velferdsarbeid fikk derfor allerede fra starten av en fremtredende plass i sjømannskirkens virksomhet i Buenos Aires.

Del