En utpreget sjømannskirke

Stasjonen på Curaçao var en utpreget sjømannskirke, da det var svært få skandinaviske fastboende eller turister som fant veien til tropeøya på denne tiden. Men det var ikke alltid like enkelt å få sjømennene til å besøke kirken, som hadde skarp konkurranse med de mange serveringsstedene på øya. Det var et uttalt ønske at en ville disse umoralske aktivitetene til livs, men de ansatte ved sjømannskirken forstod også at en ikke kom langt uten en pragmatisk holdning til situasjonen. En sjømannsberetning forteller følgende om hvordan det hele ble grepet an:

Han var en artig skrue, hjelpepresten i Curaçao midt på 50-tallet. Han innså at mange av gutta ville på jentejakt straks de satte foten på land. «Kjerka» kom ofte i andre rekke. Det hendte derfor at presten kjørte mannskap opp til den beryktede leiren Campo Allegre der de prostituerte bokstavelig talt sto i kø. Til gjengjeld måtte gutta love å komme i «kjerka» neste dag.

FRA BOKEN VI SOM DRO TIL SJØS

Del