Krise for den nye kirken

Gleden over å kunne etablere en norsk sjømannskirke i Midtøsten ble imidlertid kortvarig. Etter kun fire år i drift ble det klart at sterke lokale krefter ikke ville ha en ny kirke i nabolaget. Særlig ordet «misjon» skapte forvirring, og en var redd for at den norske kirken skulle drive misjonsvirksomhet mot lokalbefolkningen. Dette var  problematisk ettersom konvertering fra Islam til Kristendom var strengt forbudt.

En stund så det ut som om hele kirken måtte avvikles, men etter iherdig innsats fra Sjømannskirkens arbeidere og støttespillere, ble den reddet. Løsningen ble at Sjømannskirken i 1980 mistet statusen som kirke, og istedenfor ble registrert som «social club». Navnet måtte også endres til Norwegian Seaman Center. Sjømannsenteret måtte gi avkall på å holde gudstjenester, og kunne bare utføre sosiale arrangementer. For at kirken fortsatt skulle kunne drive kirkelige aktiviteter, ble det opprettet et samarbeid med den anglikanske kirken som lå i samme nabolag. I 1993 fikk sjømannskirken igjen tillatelse til å holde gudstjenester, men navnet fra 1980 er beholdt.

Del