Hvalfangstboom og en ny bølge nordmenn

Timingen til Sjømannskirken kunne ikke vært bedre. Året etter at leseværelset i Durban åpnet dørene, nemlig 1908, regnes som startskuddet på den norske hvalfangstboomen i Afrika. Fra Mosambik i øst til Kongo i vest var nordmenn engasjert i hvalfangst. Da fangsten i Sør-Afrika fikk et kraftig oppsving i 1920-årene, kom det på ny en større gruppe nordmenn til Durban. Sjømannspresten i Durban på den tiden, Ernst Hallen, forklarte det hele med de norske sjømennenes overlegne ferdigheter:

De er en pryd for vår norske sjømannstand disse unge menn fra Tønsberg og Sandefjordskanter. Det har gjentagende gange været forsøkt å bruke andre nasjoners sjømenn til hvalfangere her, og spesielt har man her i Syd-Afrika kjempet for å sikre sine egne folk denne lønnede bedrift, men det har alltid vist sig at der må nordmenn til om det skal bli til noe.

ERNST HALLEN, SJØMANNSPREST I DURBAN NORDISK KIRKELIV UNDER SYDKORSET, 1930

Antallet nordmenn i Durban vokste så mye at det sjelden var plass til alle som ønsket å delta på Sjømannskirkens tilstelninger på leseværelset. I 1927 ble det derfor bygget nytt lokale, men på åpningsdagen var også dette så fullt at en måtte åpne dørene inn til prestens private bolig for å få plass til alle – til tross for at det ikke lå et eneste norsk skip i havn den dagen. Trolig bodde det ca. 1500 nordmenn i Sør-Afrika i perioden 1910–1930.

Del