Kontroversiell drift

I Sør-Afrika ble det utover 1970-årene stadig flere motsetninger mellom Apartheid-regimet og landets majoritetsbefolkning. Den betente konflikten gjennomsyret samfunnet, og tiltrakk seg verdenspressens oppmerksomhet. Også i Norge var regimet i søkelyset, og i media ble det stilt spørsmålstegn ved at Sjømannskirken skulle drive i et land med et slikt politisk system.

Motstandere av Apartheid i Sør-Afrika oppfordret i 1980-årene til å stoppe oljehandelen med landet. Norske tankere var involvert i denne handelen, og på et tidspunkt ville media i Norge ha tilgang til Sjømannskirkens papirer for å se hvilke norske skip som deltok i oljehandelen. Da Sjømannskirken nektet dette, ble de beskyldt både for å beskytte norske redere og for å støtte Apartheid.

Sjømannskirken havnet dermed i et dilemma. Kirken hadde alltid forsøkt å være politisk uavhengig, men det viste seg å være umulig slik situasjonen var i Sør-Afrika. Det var derimot ikke aktuelt for Sjømannskirken å trekke seg ut av landet på politisk grunnlag, ei heller å gi ut interne dokumenter. Sjømannskirkens misjon var å ta vare på norske sjømenn uansett hvor de kom i land. Så lenge det var sjømenn i Sør-Afrika ønsket organisasjonen å fortsette arbeidet i Durban.

Men denne situasjonen kom da også til å endre seg. Den norske tankskipnæringen gikk som følge av den internasjonale skipsfartskrisen som brøt ut i årsskiftet 1973–1974 inn i en alvorlig nedgangsperiode, og anløpene av norske tankskip på Sør-Afrika minket derfor drastisk mot midten av 1980-årene. I 1986 anløp kun femti norske skip, og med så få sjøfolk i havn var Sjømannskirkens dager i Durban var talte.

Del