Salget av kirken

Selv om Sjømannskirkens arbeid i Sør-Afrika var over, fortsatte kontroversene. Da Sjømannskirken skulle selge kirken i Durban, trodde mange at den lokale St. Michael-menigheten skulle få kjøpe den. St. Michael var den eneste protestantiske menigheten for både svarte og hvite i Sør-Afrika på dette tidspunktet, og hadde tidligere fått bruke Sjømannskirkens lokaler til gudstjenestene sine – til tross for at det var svært upopulært blant enkelte av menighetens medlemmer. Å la St. Michael menigheten bruke lokalene sine ble tolket som en politisk erklæring fra Sjømannskirkens side, og da kirken så skulle selges var det sterke krefter som ville hindre St. Michael-menigheten å kjøpe den.

Slik gikk det da heller ikke. Kirken ble solgt til den lokale døveforeningenNatal Association for the Deaf. Sjømannskirken høstet kraftig kritikk for salget, og tidligere prest i Durban, Jostein Nesvåg, har kalt salget for den største skamplett i norsk kirkehistorie. Han mente at Sjømannskirken hadde latt seg presse av lokale Apartheidsympatisører. Biskop Andreas Aarflot kalte episoden en skandale for hele Den norske kirke.

Sjømannskirken på sin side mente at de ikke hadde mottatt noe bud fra St. Michael-menigheten, og at kirken ble solgt til den eneste villige kjøperen. Det ble poengtert at Sjømannskirken ikke hadde latt seg presse, og at det ikke fantes noe motvilje fra organisasjonens side mot å la St. Michael-menigheten kjøpe kirken. Salget av sjømannskirken i Durban forble et omdiskutert tema.

Del