En egen sjømannskirke

Da krigen var over fikk Sjømannskirken tilbake sitt gamle hus i byen, men på betingelse av at det skulle rives innen utgangen av 1949. Husproblemet synes nesten uløselig i den overbefolkede byen, der det var knallhard konkurranse om hver kvadratmeter med tomt. Nielsen så et nybygg som det eneste alternativet, selv om styret i Sjømannskirken hadde gitt klar beskjed at gjenoppbyggingsarbeidet etter krigen hadde tømt kassen. I tillegg var forholdene i kronkolonien temmelig usikre selv om krigens dager var over. En visste ennå ikke hvordan de kinesiske kommunistene ville stille seg til britenes herredømme i Hong Kong, og det var ikke utenkelig at byen – med en eventuell ny sjømannskirke – når som helst kunne falle i kommunistenes hender.

Men Nielsen nektet å gi opp, og satte i gang arbeidet med å realisere byggingen av en egen sjømannskirke. Det ble satt ned en byggekomité og opprettet et kirkefond. Og da komiteen etter flere runder lyktes med å få en tomt valgte også ledelsen i Sjømannskirken å ta sjansen, til tross for tom kasse og usikre framtidsutsikter.

Tomten kom imidlertid med en klausul. Dersom den ikke var bygget på innen ett år, ville den falle tilbake til myndighetene i Hong Kong.
Denne betingelsen satte fart i arbeidet, styret bevilget midler og gavene strømmet inn til prosjektet. Det hele skjedde på rekordtid: Fra Sjømannskirkens ledelse telegraferte sitt ja fra Bergen gikk det ikke mer enn seks måneder før den nye sjømannskirken ble innviet den 26. august 1951. Den nye kirken lå i bydelen Kowloon, på en sentral terrassetomt, høyt og fritt beliggende.

Del