Et etterlengtet kirkebygg

Til tross for at økonomien ikke var på plass, gav ledelsen i Sjømannskirken klarsignal for et nytt kirkebygg i Kobe. Det lyktes å få tak i en prektig tomt med ideell beliggenhet innenfor sentrumssirkelen i byen, men likevel kun fem minutters spasertur fra havneutgangen. Byggearbeidet ble fulgt med stor interesse fra mange hold, og spesielt interesserte var sjøfolkene. En dag da noen sjøfolk klatret opp i stillasene for å inspisere bygget, kom arkitekten med følgende bemerkning: «Jeg visste ikke at sjøfolk var så flinke kirkegjengere, de klarer jo ikke å vente til taket er kommet på.».

Den nye kirken ble innviet av generalsekretær Johannes Aardal den 9. november 1958. Takket være generøse gaver fra både skipsfartsnæringen og Sjømannskirkens mange støttespillere i Norge hadde han gleden av å ønske velkommen til en gjeldfri sjømannskirke. «Her er mange farer for sjøguttene, men Satan har mistet terreng ved at det er bygd et hus som dette i Kobe», bemerket han i prekenen under innvielsesgudstjenesten.

Sjømannsprest ved den nye Kobekirken, John H. Svensen, skrev i sin første tre-års-rapport i 1961 at «livet er hardt, og så sant en orker er det fest her hver kveld i uka». Japan var i ferd med å bli norsk shippings store sentra, og en regnet med at omtrent halvparten av den norske handelsflåte seilte på Japan. Med andre ord var det nok å gjøre for kirkestaben. Etter hvert vokste det fram et behov for å gjøre noe for de mange sjøfolkene som kom til andre japanske havner også, og det ble ansatt en egen medarbeider ved kirken som besøkte norske båter i et større distrikt omkring Kobe. I 1967 ble reisetjenesten i Japan opprettet som en egen stasjon, og i 1968 fikk arbeidet en forgreining også i Sør-Japan med sjømannskirken i Moji, og i Tokyo-bukten med en husmor i Yokohama.

Del