Etterkrigstiden

I tiden etter krigen holdt Sjømannskirken til i en barakkebygning like ved jernbanestasjonen som de fikk tildelt av de lokale myndighetene i 1946. I disse årene var det svært mye trafikk på de franske havnene, og i 1949 kunne det være innom 45 norske skip i Le Havre, og opp til 70 i Rouen per måned. Med den store norske skipstrafikken ble det bestemt at en måtte få på plass en ny sjømannskirke.

I 1955 ble det en realitet. Den nye kirken hadde ikke et typisk «kirke-utseende», og ble beskrevet som et 20 x 20 meter funkishus. Men beliggenheten var det ingen som kunne klage på. Kirken lå så nær havnen at skipene nærmest kunne fortøye på kirketrappen.

Til tross for den gode beliggenheten fikk sjømannskirken i Le Havre stadig færre besøkende i 1970- og 1980-årene – hovedsakelig som følge av rasjonalisering og krise i norsk skipsfart i perioden. I 1991 ble sjømannskirken solgt. Året etter ble virksomheten nedlagt, og 120 år med norsk kirkehistorie i Le Havre var over.

Del