Behovet for en egen kirke

En av de største utfordringene for pastor Hansen etter hans ankomst til Leith var den praktiske organiseringen av arbeidet. I begynnelsen leide han et lite rom i Sailors Home som ble drevet av den lokale sjømannsmisjonen, før han senere ble tilbudt å holde gudstjenestene sine i et skoleværelse tilhørende Mariners Church. Og i et av brevene sine hjem til Norge fortalte han om hvordan han før hver samling måtte gjøre om lærerens kateter og noen av elevens skrivepulter til provisorisk prekestol og alter. 

Det var behov for en mer permanent løsning, og i 1866 begynte derfor pastor Hansen og den lokale støttekomiteen arbeidet med å få bygget en egen sjømannskirke nær dokkene. Samme året hadde pastor Hansen også etablert en liten menighet bestående av fastboende skandinaver, som også gjorde sitt for å bidra til realiseringen av prosjektet. Det ble sendt ut invitasjoner til å donere penger til formålet, og det kom inn bidrag både fra privatpersoner og bedrifter i Leith og Edinburgh og fra Sjømannskirkens støttespillere i alle de skandinaviske landene.

I 1866 klarte den lokale støttekommiteen å få tak i en egnet tomt i North Junctions Street, som tidligere hadde vært del av en gammel prestegård. Grunnsteinen ble lagt ned 30 januar 1868, og allerede 31. august samme året stod kirken klar til bruk. Pastor Hansen gav følgende stemningsrapporten fra åpningsdagen:

«Man havde valgt Aftenen istedenfor Formiddagen for denne Høitidelighet, da Mr. Warrack og flere Andre ikke ellers kunde faa Leilighed til at være tilstede. Med megen Redebonhed drev Arkitekt og Hanndverkere paa Arbeidet i de sidste fjorten Dage, saa det raa og uordnede i Kirkens Inder efterhaanden fik Sikkelse og Skjønhed, og da Dørene aabnedes klokken 7 om Aftenen paa vor Forenings Fødselsdag, havde den velopplyste Kirke et smukt og indbydende Udseende. I Dagens Løb var Alteret blevet dekket med sit Klæde og fin Dug og Koret med et smukt Teppe. Væggene i Koret vare smykte med Blomsterkranse [… ]»

BUD & HILSEN NR. 10/1868

Kirken ble innviet av Storjohann som hadde returnert til Leith for anledningen. Blant gjestene var også de andre sjømannsprestene fra Sjømannskirkens andre stasjoner i North Shields, London, Cardiff og Antwerpen, skandinaviske fastboende og rundt 70–80 sjømenn. Representanter fra Den skotske kirke var også tilstede. Og at Den norske sjømannskirken de første årene var et skandinavisk mer enn et nasjonalt prosjekt, ble understreket i navnet som ble gitt til organisasjonens aller første kirke – Scandinavian Lutheran Church.

Del