Slutten på en epoke

I etterkrigstiden var skandinavisk skipsfart på Leith fremdeles lav. I begynnelsen av 1950-årene kunne det gå uker mellom hver gang en sjømann spaserte de få minuttene fra havnen opp til sjømannskirken. Kirken hadde med andre ord i det store og hele mistet sin opphavelige betydning som et møtested for sjøfolk, og hovedgrunnen for å opprettholde virksomheten var nå den lojale kretsen fastboende skandinaver som stadig støttet opp om kirken.

For å redusere kostnader ble prestestillingen i Leith avviklet i 1953, og det administrative ansvaret overført til sjømannskirken i North Shields i England. En assistent ble ansatt for å ta seg av den daglige driften av sjømannskirken i Leith. Da sjømannskirken i North Shields senere stengte dørene i 1967, ble det kirkelige arbeidet i Leith overført til London.

I 1973 la Sjømannskirken ned virksomheten, over hundre år etter at den første sjømannspresten kom til Leith. En lokal gruppe skandinaver fortsatte å holde kirken åpen i tiåret som fulgte, før kirkebygget i 1985 ble solgt til den lokale Christian Centre Ministries.

Siden 1988 har kirken huset Leith School of Art.

Del