Et lite stykke Norge

I begynnelsen holdt sjømannskirken til i et kontorlokale i sentrum av Moji-Ku. Lokalene ble oppusset og modernisert, og den offisielle åpningen fant sted 24. november 1968.

Sjømannskirken i Moji ble opprinnelig bygget som en base for reisetjenesten i Sør-Japan, og kirkestaben hadde nok å ta seg til. Distriktet strakte seg fra Japans sydspiss til Kure i nordøst som målte over 800 kilometer, og med flere titalls havnebyer. I treårsperioden 1970–1972 tilbakela assistenten i Moji 150 000 kilometer, møtte rundt 35 000 sjøfolk, gjennomførte ca. 1400 skipsbesøk, sprang mer enn 2000 ærend for sjøfolkene og byttet 2500 filmer. Det hele var ofte en tålmodighetsprøve, da de mange og innviklede tollreglene gjorde at assistenten gjerne måtte innom tollkontoret opptil fire ganger bare for et filmbytte.

Forventningene til sjømannskirken i Moji var store, og med de stadig skiftende endringer innen skipsfarten var det ikke lett for Sjømannskirkens ledelse å gi klarsignal for bygging av en ny sjømannskirke. Men i 1972 ble kjøpekontrakt for ny kirketomt undertegnet, og 14. oktober 1973 kunne en ny «helnorsk» sjømannskirke innvies på den prektige tomten med utsikt over det sterkt trafikkerte sundet mellom hovedøyene Honshu og Kyushu. Det var en betingelse fra de japanske myndighetenes side at kirken skulle ha norsk design.

«Vi er vel alle enige i at det virkelig har lykkes å gi Sjømannskirken i Moji det ekte norske preg som var ønsket. Den er virkelig blitt et stykke Norge på Japans jord. Et stykke av hvert av de nordiske land hvis flagg vaier med det japanske fra fem flaggstenger utenfor. Her vil de nordiske sjøfolk ha et samlingssted som vi er overbevist om at de vil gjøre seg nytte av.»

Sjømannskirkens generalsekretær, Johannes Aardal
Åpningstalen, Moji 1973

Del