Den vanskelige mellomkrigstiden

I 1920-årene ble situasjonen en annen. Spesielt ille ble det etter børskrakket i USA høsten 1929. Børskrakket har blitt betegnet som den verste økonomiske krisen i moderne tid, og også nordmenn ble sterkt rammet. Ved sjømannskirken i New York jobbet de tett på noen av dem som hadde det verst. Sjømannspresten Sverre Norborg (arbeidet ved kirken i perioden 1928–1932) skildret hvor ille det kunne være:

300–400 edrulige, dyktige, norsk ungdom kastet i land i New York av arbeidsløshetens moderne demon. Skyllet op langs en isvinters kolde, ugjestmilde kyst – uten at nogen bryr sig om dem. Saa gaar de her, 2–3 uker mellom hvert middagsmaaltid, lever på kaffe, litt brød og sigaretter. Spareskillingene av en norsk hyre er uhyggelig snart brukt op, det bli aa skaffe sig tak over hodet en natt ad gangen. Skoene sliter sig selv op, saalene blir tynnere for hver dag som gaar, til sist blir de bare huller. Regn faller, vaate gaater, vaate ben, hoste – og lungebetendelse. Bare i januar maaned sist hadde vi 7 begravelser av unge menn, 6 – av lungebetendelsen.

GJENGITT I DRÅPEN NR. 2/2009

Mange norske sjøfolk ble gående i New York uten hyre eller penger til mat og bolig. Det fantes få sosiale ordninger å støtte seg til, og mange klarte heller ikke komme seg hjem til Norge. De aller mest desperate endte opp i det som fikk navnet Ørkenen Sur. Dette var en søppelfylling i Brooklyn hvor mange nordmenn ble boende i primitive skur eller hytter. Forholdene her var forferdelige, og en rekke norske liv gikk tapt. I Firda Folkeblad den 1. oktober 1930 stod denne notisen på trykk:

8 NORSKE SJØMENN I NAUD DRAKK SEG IHEL LAURDAG

I Brooklyn er eit stykke av hamni som dei verst komne arbeidlause tyr til. Der bygger dei provisoriske hyttor, og dei drikk den verste gift for aa gløyma si naud. “Ørkenen Sur” kallast dette landskapet. Laurdag var det 8 norske sjømenn som drakk seg ihel der. Daa politiet kom om morgonen, var 6 avlidne og 2 døydde paa veg til hospitalet.

Sjømannskirkens arbeidere gjorde det de kunne for å hjelpe. De drev både suppekjøkken og herberge. For å kunne skape noen arbeidsplasser ble det også startet et vedhuggeri utenfor kirken. Det sosiale arbeidet blant sjøfolkene fikk den høyeste prioritet, og til tider gav kirken mer hjelp enn den hadde råd til. I 1921 gikk stasjonen med et underskudd på 9000 dollar, noe som var en enorm sum på den tiden.

Selv om mellomkrigstiden var en svært vanskelig periode for sjømannskirken, var det også lyspunkter. Blant annet kjøpte organisasjonen i 1927 en større kirkebygning på 33 First Place, ettersom den gamle kirken var for liten for de mange besøkende. Både leseværelset og gudstjenestene samlet så mange, at nye lokaler ble helt nødvendig. Den nye kirkens størrelse gav den tilnavnet «Sjømannsmisjonens katedral». Her ble sjømannskirken værende i nesten 50 år.

Del