Hardt arbeidsmiljø

«De flæste av disse Huse er av den Sort, at det er en Skam, at de faar eksistere: 14 Værtshuse og uanstændige Huse, 4 Sømands Boardinghuse af den fordærvelige Sort har jeg tellet på dette Stykke Vei, to minutters Gang. Like i kanten av al denne Helvedes Elendighed var det at vor kirke havde sin Plads. Netop den beste Plads som Ørken-Oasen.»

BUD & HILSEN NR. 9/1885

Slik beskriver sjømannskirkens nabolag i 1885 av Peter Oliviarius Olsen – sjømannsprest i byen i perioden 1882–1888. Pensacola var visstnok en svært røff havneby, hvor rus, kriminalitet og prostitusjon dominerte. Sjømannspresten som overtok arbeidet etter Olsen i 1888 visste imidlertid råd. Ole Gustav Barman (sjømannsprest i Pensacola i 1888–1894) næret en enorm respekt blant de norske sjøfolkene, og ble beskrevet både som legendarisk sterk, slagkraftig og from på samme tid. Han var heller ikke redd for å bruke nevene i kampen mot ondskapen:

Hva ga han ikke bort av klær og penger? Hele månedslønnen gikk med av og til, og det hendte at han kom hjem fra sine «ekspedisjoner» i havnestrøkene uten hatt og frakk. Trengende sjømenn hadde fått det alt sammen. På sine vandringer i havnestrøkene gikk han fra bar til bar, og alle smug ble gjennomsøkt for å se om noen landsmenn var i nød og trengte støtte. Han var ikke nådig mot ulvene som ville røve hans får, og i havnestrøkene gikk det frasagn om hans kjempekrefter og slagkraftige never.

NORGES HANDELS- OG SJØFARTSTIDENDES MINNEORD OM

GUSTAV BARMANN, GJENGITT I SJØMANNSKIRKENS 100-ÅRSBERETNING FRA 1964

Del