Gradvis innlemmelse i Kobe-kirken

Reisetjenesten var en kostbar affære – de ansatte reiste gjerne langveis for å betjene ett enkelt skip – så da det ble en nedgang i den norske skipstrafikken på Japan tidlig i 1980-årene, ble tjenesten nedbemannet til en mann i 1983. Det kom fremdeles norske skip til japanske havner, men de lå sjeldnere i dokk og hadde få nordmenn ombord, mange av de norske skipene var flagget ut. Nytt av året var også at reisetjenestens mann arbeidet fra sjømannskirken i Kobe.

Fra 1988 ble igjen reisetjenesten avviklet som en egen stasjon og ble formelt integrert i sjømannskirken i Kobes arbeidsområde – og reisingen til fjernhavnene alternerte mellom de ansatte. Dette var mulig da en i langt mindre grad en tidligere trengte stor utrustning – borte var filmene og bokkassene, de omfangsrike avisveskene og behovet for å tilbring en hel dag ombord. Bedre infrastruktur i Japan gjorde det mulig å raskere og rimeligere å nå ut til de fjerne havnene, enten de ansatte brukte tog, fly eller bil.

Del