Verdenskriger og krisetid

Første verdenskrig førte meg seg en betydelig økning i skipstrafikken på Rouen. I 1916 meldte for eksempel sjømannspresten om at over 1000 skandinaviske skip ankom Rouen og andre nærliggende havner. Frankrike hadde et stort behov for engelsk kull under krigen, og mange nøytrale, norske skip fikk de farefulle oppdragene med å frakte kullet til franske havner.

Om de norske skipene klarte å unngå både minefelt og torpederinger og legge til kai i Rouen, kunne sjøfolkene finne et kort pusterom på sjømannskirken – før neste oppdrag kalte. Og til tross for at krigsbestemmelser gjorde det vanskelig for sjøfolk å få tillatelse til å komme i land i denne perioden, var leseværelset i Rouen godt besøkt. I 1916 fant over 8000 veien hit, og spesielt ble det populært da sjømannskirken begynte å arrangere «festlig aften» hver tirsdag.

I mellomkrigstiden førte økonomiske krisetider til at mange norske sjømenn ble gående i Rouen i uker og måneder og vente på hyre. Kontanter og kreditt ble oppbrukt, og leveforholdene ble etter hvert kritiske. I begynnelsen av 1930-årene var nøden blant sjøfolkene så stor, at sjømannskirken i Rouen måtte yte krisehjelp blant annet gjennom servering av mat.

Under andre verdenskrig måtte sjømannspresten flykte fra Rouen til Paris, og kunne ikke kom ikke tilbake før krigens slutt.

Del