Internasjonal kirke

Karakteristisk for sjømannskirken i San Fernando var dens internasjonale preg, ettersom samtlige sjøfolk som ankom øya – uansett nasjon – ble invitert til kirken. Spesielt søreuropeiske sjøfolk benyttet seg flittig av tilbudet, så det var behov for at minst én av staben på kirka behersket et at de latinske språkene. Og det ble arrangert både norske og engelske gudstjenester. Det var få skandinaviske fastboende på øya som gjestet kirken, og sjeldent norske turister.

«… Vi har vært på mange sjømannsklubber rundt om i verden, men aldri et sted hvor vi er blitt mottatt slik som her, og at vi fikk sitte til bords sammen med dere, er som å være hjemme.»

GRESK SJØMANN, SITERT I SJØMANNSKIRKENS ÅRSMELDING 1967–1969

Arbeidsmengden ved kirken kunne imidlertid være svært varierende. Etter uker med arbeid fra tidlig morgen til sent på kveld, kunne kirken deretter stå nærmest tom i et par uker. Alt i alt var sjømannskirken gjennom 1960-årene likevel godt besøkt.

Del