Andre forsøk

Selv om Sjømannskirken hadde gode grunner til å avvikle prøvevirksomheten langs Kinakysten i 1907, tok det ikke lang tid før hovedkontoret mottok henvendelser om å gjenoppta arbeidet i disse fjerne farvannene. Forespørsler om å gjøre noe for sjøfolkene i Østen kom både fra offentlige myndigheter og fra sjøfolk og deres pårørende.

Selv om den norske skipsfarten i østasiatiske farvann fikk seg en knekk i 1907, tok den seg snart opp igjen. Både Shanghai og Hong Kong hørte til verdens største havnebyer, og de skandinaviske sjøfolkene som kom til disse havnene hadde få velferdstilbud. De var henvist til seg selv, eller til de engelske sjømannsmisjonene som knapt hadde kapasitet til å ta i mot de mange britiske sjømennene. Men før Sjømannskirken kunne satse på nytt i Asia så administrasjonen seg nødt til å sikre finansiell drahjelp utenfra. Ledelsen arbeidet i det stille med saken, og i det første nummeret av Bud & Hilsen i 1933 ble det annonsert at organisasjonen – takket være støtte fra Norges rederiforbund og en testamentarisk gave – denne gangen for alvor skulle utvide virksomheten til Det fjerne Østen. Valget falt igjen på Shanghai der den legendariske sjømannspresten Johan Nielsen i 1933 åpnet dørene for skandinaviske sjøfolk i Yantzepoo Road.

Men arbeidet ble avbrutt av andre verdenskrig. Allerede etter fire år måtte sjømannspresten stenge ned lokalene og rømme byen – den japanske invasjonen i 1937 gjorde det umulig å fortsette virksomheten blant sjøfolkene i Shanghai. I påvente av å kunne returnere til byen opprettet Sjømannskirken en stasjon i Hong Kong, der nye lokaler ble innvidd 17. mai 1938.

Del