Behov for en kirke?

De sosiale forholdene i småsamfunnene som etablerte seg på Sør-Georgia var utfordrende. Miljøet var hardt, ettersom det var ikke bare mors beste barn som hadde kommet for å ta seg arbeid på Sør-Georgia. Fyll og slåsskamp utgjorde ofte fritidsaktivitetene, i mangel på andre organiserte underholdningstilbud. Hjemlengsel og psykiske problemer plaget samtidig mange av hvalfangerne som holdt til på denne utposten. Sykdom, arbeidsulykker og død var en annen utfordring. Arbeiderne måtte selv hjelpe hverandre gjennom tunge tider.

Trolig var det disse forholdene som gjorde at bestyrer Carl Anton Larsen ved hvalfangststasjonen i Grytviken averterte etter prest i 1911. Og kan hende hadde også bestyreren blitt inspirert av sin gode venn og sjømannsprest i Buenos Aires, Ivar Welle, som året før hadde vært på besøk på øya.

Larsen søkte etter en ung mann med akademisk utdannelse med et lyst syn på livet, og evne til å oppkvikke og begeistre. I tillegg til å holde gudstjenester måtte den aktuelle kandidaten også bidra med høytopplesing av skjønnlitteratur og foredrag om nyttige og interessante tema.

Pastor Kristen Løken fra Den norske kirke fikk jobben, og ankom Sør-Georgia i 1912. Allerede i desember 1913 hadde den unge pastoren også en kirke å holde gudstjenestene sine i. Kirken i Grytviken ble finansiert av Larsen selv, i tillegg til innsamlede midler fra hvalfangerne – til tross for at hvalfangerne ikke viste seg å bli spesielt trofaste kirkegjengere. Den ble levert av norske Strømmen Trævarefabrik, og satt opp i rekordfart.

Da Løken forlot Sør-Georgia i 1914 etter endt kontraktsperiode, ble han etterfulgt av en teologistudent som ble værende på øya fram til 1916. Bestyrer Larsen hadde selv betalt prestelønn, men ønsket at det argentinske fangstselskapet skulle være med på å dele byrden. På grunn av manglende vilje fra fangstselskapet Pescas til å betale prestelønn, kom det dermed ikke flere prester til Grytviken på en stund.

Del