Sjømannskirken blir involvert

I 1925, nesten ti år siden det sist hadde vært prest på øya, anmodet Den norske Hvalfangerforening Sjømannskirken om å ta opp virksomhet på Sør-Georgia. Fangstselskapene ville selv stille midler til rådighet for å dekke alle utgiftene. Dette var etter at Sjømannskirkens hovedstyre i flere år hadde oppfordret selskapene til å sette i gang en slik ordning.

Det var 24 år gamle Fredrik Knudsen som ble oppnevnt til stillingen. Og den nyutdannede presten la med stor entusiasme ut på den over tretti dager lange sjøreisen. Det ser også ut til at sjømannspresten ble populær på øya. I et brev til Sandefjord blad fra en av fangststasjonene beskrev hvalfangerne deres møte med den nye presten, som de i utgangspunktet hadde vært heller skeptisk til. I brevet stod det: «Han besøkte oss på barakken om aftenen og snakket ganske som et almindelig menneske. Og jeg skal si møtene hans blev besøkt. Fuldpakket sal hver eneste gang. Han tok hvalfangerne paa den rette maaten. Jeg tror det overhodet var den beste mand som kunne sendes herned.» (Sitatet er hentet fra boken «Hvalfangerkirken» av Svend Einar Hansen).

At det var fullpakket sal kan imidlertid ha å gjøre med at Knudsen arrangerte foredragskvelder og lysbildefremvisninger. For i følge sjømannspresten selv, var det få av hvalfangerne som viste interesse for det åndelige. Lettere sjokkert over det hardbarkete miljøet på øye og i tvil over sin egen evne til å utrette noe blant disse mennene, sa sjømannspresten opp stillingen sin da fangstsesongen var over.

Del