Søndagstanker

Vingårdssøndag/ 14. søndag i treenighetstiden

6.9.2020

Yrjan Mirzai Sunde

Sjømannsprest og daglig leder


Matteusevangeliet 20,1-16

For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også! Jeg vil gi dere det som er rett.’ Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: ‘Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?’ ‘Fordi ingen har leid oss’, svarte de. Han sa til dem: ‘Gå bort i vingården, dere også.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: ‘Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.’ De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men de fikk også en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: ‘De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.’ Han vendte seg til en av dem og sa: ‘Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?’ Slik skal de siste bli de første og de første de siste.»


Himmelriket er likt en jordeier som betaler innleid arbeidskraft så likt at det oppleves urettferdig.

Hvis du er raskest i en løpekonkurranse og får vite – etter at sistemann er i mål – at vinneren kåres på mediantid, ville du da murret som arbeidsfolket?

Eller om du er den mest kompetente til en stilling, men så ansettes den som er mest egnet ut i fra medianen av alle søkernes kompetanse, murrer du da?

Jeg antar at du – i likhet med meg – ville kjent på en urettferdighet. Og det er ikke så rart.

I ledelsesfaget heter det seg at det er rettferdig å behandle medarbeidere forskjellig, med utgangspunkt i deres styrker og svakheter, slik at den ansatte gis muligheten til full benyttelse seg av sin kompetanse og motivasjon – og på så måte gjør bruk at sitt potensiale. Foreldre med tre eller flere barn setter ofte for øvrig ord på samme observasjon når de blir spurt om hvordan de løser oppdragelsen i hjemmet. Barna er unike og må behandles deretter. Ved rettferdighet må foreldre tåle barnas verop om urettferdighet.  

Men i himmelriket får man altså en denar i dagslønn uansett om man har jobbet en time eller båret hele dagens byrde og hete. I himmelriket skal de siste bli de første. Ut i fra denne observasjon kan man trekke to følger:

For det første så avhenger lønnen i himmelriket av hva vi er og hvem vi kommer fra, ikke av hva vi får til. Vi er Guds barn på denne blå klinkekulen av en jordklode. Vår skaper gjør med sin eiendel som vår skaper vil.  

For det andre så er ikke Gud en rettferdig gjengjelder – og takk Gud for det! Hvis ikke hadde i hvert fall jeg vært sjanseløs! For ingen av oss kan velgjøre Gud i kraft av våre gjerninger, men alle er vi Guds barn og fordi vi er det avhenger det ikke av oss. Jesus har selv sagt det: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.» (Luk 18,27)

Del