Fastelavnssøndag

Fastetiden innledes med Fastelavn som kommer av vastel-avent, dvs kvelden før fasten. Dagene etter fastelavnssøndag har fått navn som blåmandag og feitetirsdag. Fastelavn er avslutningshelgen for karnevalet i flere land. Tradisjonelt er fastelavn siste festdag før fastetiden. Blant tradisjoner som fortsatt lever i Norge finnes fastelavnsris og baking av fastelavnsboller. Festen før fasten avsluttes askeonsdag

Fastelavn vil alltid falle på en søndag 49 dager (7 uker) før 1. påskedag, det vil si i tidsrommet 1. februar til 7. mars. Eller i skuddår fra 2. februar til 7. mars.

Fastelavnsris: Har vanligvis bare fargede fjør, men det finnes andre utgaver også. Med farget silkepapir og noen har både katter og hekser på. Som alle høytider er det en salig blanding av gamle hedenske skikker, overtro og kristen arv. Riset som fruktbarhetssymbol og Kristis lidelse, siste sprell før fasten. Derfor henger noen seigmenn på riset og lar barna høste det - som tegn på fråtsing før fasten.

Blåmandag

Opprinnelig var det magrere kost på denne dagen for å opparbeide appetitt til det siste kjøttmåltidet på lenge på tirsdagen, men også fordi i den katolske kirken startet fasten allerede mandagen ved å legge en blå duk over alteret.

Navnet kan også komme fra den skikken at tjenerne fikk fri for å komme seg etter festlighetene på fastelavnssøndag.

Bildet viser blåmandagfigurer fra karneval i Tyskland.  

Feitetirsdag

For å bygge seg opp til fastetiden ble det spist mye og fet mat på denne dagen, fra rømmegrøt til feitepølser, mølje, ribbe og mer.

Mardi Gras kalles dagen i New Orleans i USA i blandingen mellom fransk/engelsk/karibisk kultur.

På engelsk kalles dagen fra gammelt av Shrove Tuesday, fra shrive som betyr bekjenne. I nyere tid kalles den like gjerne Pancake Day - og den dagen spiser mange PANNEKAKER her i landet!

Askeonsdag

Navnet på denne dagen kommer fra et gammelt bibelsk uttrykk og jødisk ritual som å kle seg i sekk og aske som et uttrykk for anger eller sorg. Askeonsdag var en av kirkens store botsdager.

Hvorfor aske?
Et uttrykk for livets forgjengelighet og menneskenes behov for å angre sine synder og gjøre bot. Aske ble tidligst drysset i håret på folk, nå tegnes det et kors i pannen mens presten sier: «Husk menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støv» ikke sjeldent kommer tillegget: vend om og tro evangeliet.

Hvor kommer asken fra?
Vanligvis fra palmegreiner som ble brukt Palmesøndag året før. De brennes og asken samles og blandes med litt olje (for å binde massen sammen). Steder man ikke får tak i palmegrener, er oliven, buksbom el andre grener brukt.

Vann i stedet for aske
Om det ikke finnes tilgjengelig aske, kan man bruke vann og tegne seg med i pannen. Jeg tar vann i ansiktet om morgenen i Faderens, Sønnens og Den Hellige ånds navn – Amen! Eller man kan tegne seg med korset ved å begynne med tre fingre samlet i pannen, ned til brystet (hjertet) og så fra høyre til venstre skulder.  Og så kan en gi seg selv en stille stund hver dag, tenne et lys og åpne opp for ettertanke og Gud. Det er som en mental trening, all trening er jo disiplin! Også mental. Fordi vi får det ikke alltid til, skal vi også ta med oss Prøysens ord: Du ska få en dag i morgen. Og alle trenger alltid en ny sjanse - hver eneste dag.