Et farlig yrke

Sjøfolkene i handelsflåten på 1800-tallet arbeidet og levde under helt spesielle vilkår. En gruppe menn ble presset sammen på et svært lite område, der de i kortere eller lengre perioder ble nødt til å leve et liv isolert fra omverdenen. Et lite samfunn der grensene mellom arbeid, fritid og privatliv var brutt ned, der det hersket en streng disiplin og en skarp rang med en eneveldig skipper på toppen.

Hverdagen til sjøs var bestemt av vær og vind – i finvær var det vedlikehold av skuta som stod i fokus med skraping, skrubbing, spyling og pussing – de lappet seil og drev dekket. I uvær måtte alle mann være forberedt på voldsomme anstrengelser på kort varsel. Og siden alle skutene var lekk måtte de, uansett vær, kontinuerlig pumpes med muskelkraft, både dag og natt. Pumpingen var noe av det tyngste arbeidet om bord.

I tillegg til at arbeidet var fysisk hardt, hadde sjømennene i handelsflåten særdeles dårlige arbeidsvilkår med høy risiko for sykdom og død. Store temperatursvingninger, kulde og fuktighet, trangboddhet og særegen kost satte sammen med de mange smittsomme sykdommene i havnene sitt preg på sjøfolkenes helse. Boforholdene var kummerlige og uhygieniske. Mannskapet både sov og spiste i rommet som ble kalt «ruffen», ofte med et svært dårlig inneklima. Liten luftgjennomstrømning førte til at vått tøy, sjøvann som vasket over dørken og sjømennenes uvaskede kropper satte sitt preg. Og en var som regel langt fra hjelp når akutt sykdom rammet, noe som ofte ble fatalt.

Foruten helserisikoen kom de mange skipsulykkene. Før 1903 var det ingen offentlig kontroll som avgjorde om fartøyene var sjødyktige, og det var mange dårlige skuter i fart. Forlisstatistikken viser uhyggelige tall. I den norske handelsflåten mistet gjennomsnittlig over 300 sjøfolk livet i forlis årlig på slutten av 1800-tallet. Bare i 1894 forliste 308 skuter med til sammen 567 mann. Likevel, til tross for sjømennenes risikofylte liv til sjøs, var det en økende oppfatning i samfunnet at de største farene sjøfolkene møtte på sin ferd, var i land – i de mange utenlandske havnebyene som var kjent som steder preget av umoral.

Del