Omgitt av «en uhyre Masteskov»

De første sjømannsprestene satte umiddelbart i gang arbeidet da de kom til sin nye arbeidsmark. Anders Hansen ble den første sjømannspresten som ble sendt ut. Den 30. juli 1865 holdt han sin første preken i det gamle sailors home i Leith hvor det var samlet omtrent 60 sjømenn og fastboende.

Omtrent to måneder senere, 22. september 1865, ankom Sigval Skavlan til sin post i Antwerpen og rapporterte hjem at «Igaar blev altsaa for første Gang Gudstjeneste paa Norsk afholdt paa min Station. Omtrent 150 personer af begge Kjøn, deels Sømænd, deels i Byen bosatte Folk, indfandt sig». Han nevnte spesielt en enke fra Bergen på 83 år som kom til ham etter gudstjenesten – hun hadde ikke hørt et norsk gudsord forkynt på 38 år.

I tillegg til søndagsgudstjenestene, holdt sjømannsprest Skavlan også ukentlige bibellesninger, men det var ikke uten videre lett å finne fram til de skandinaviske skipene for å invitere sjømennene med. Særlig de som lå fortøyd i de eldre bassengene i havnen var vanskelig å nå, for skipene der lå på kryss og tvers i «en uhyre Masteskov». Når været var mildt, og kveldene lyse, avholdt Skavlan like godt disse møtene ombord på et av skipene, som regel i lasterommet på et halvlosset trelastfartøy. Slike samlinger var populære og samlet opp i mot 120 mennesker. Takket være engasjement fra kapteinene var det til tider lite å utsette på lokalet:

Naar jeg har holdt Aftenandagt i Skibsrummene, har flere Kapitainer gjort sig megen Umage med at smykke Lokalet. Det har i Sandhed været mig en Hygge. Naar Segl og Flag ere udspændte paa alle Sider, Vimpler slyngede hen over bjælkerne, Lys stukne op rundt om Væggene og farvede lanterner ophængte i Baggrunden, saa befinder man sig ikke længre i et Skibsrum, men i en smuk Sal.

– Første sjømannsprest i Antwerpen, Sigval Skavlan, Bud & Hilsen, nr. 1 & 2/1865


Også Peter Meyer som ankom havnebyen Newcastle høsten 1865 som første norske sjømannsprest, fikk kjenne arbeidet på kroppen. For å nå ut til de nærmere 10 000 skandinaviske sjømennene som årlig kom til havnen, ble han rodd to–tre timer på floden hver dag for å oppsøke de nyankomne skipene. Men det var umulig for én mann å nå ut til alle, de var så mange og lå så spredt. I løpet av det første året klarte han å gjennomføre over 600 skipsbesøk, noe han så som en viktig del av gjerningen:

Saaledes gaar det fra Skib til Skib opad begede Leidere, saa at Næverne blive sorte som beg. Det er dog en fortræffelig Fornøielse; naar jeg ikke faar altfor tvære Svar, saa er jeg meget glad ved at gjøre denne Del af Gjerningen, der er ligesaa vigtig som den offentlige Forkyndelse.

– Første sjømannsprest i North Shields, Peter Meyer, Bud & Hilsen, nr. 1 & 2/1865


Det var i begynnelsen vanskelig å få leid skikkelige lokaler til gudstjenestene, og prestene måtte derfor ta til takke med det som var tilgjengelig og bruke sine kreative evner. Johan Storjohann, som ble den første sjømannspresten i London, gjorde bruk av et seilloft i dokkestrøket den første tiden. Han brukte seilduksruller som prekestol, dekket med et blått Betelflagg, mens brede planker tjente som tilhørerbenker. Det var bare den fare, skrev Storjohann, at når en av plankene brakk, kunne litt tyngre tilhørere fristes «til at tenke mere paa sine Legemers Sikkerhed end paa sine Sjæles!». Bygging av skikkelige kirkebygg ble snart en prioritert oppgave for sjømannsprestene og for organisasjonen som helhet.

Del