Organisasjonen tar form

Den nystiftede Sjømannskirken stablet seg raskt på beina som en ideell, medlemsbasert organisasjon, og ble i løpet av kort tid et landsomfattende fenomen. Engasjement innenfor skipsfartsnæringen og de teologiske kretsene i kystbyene sikret organisasjonen bred støtte, men det var en organisasjonsteknisk kompetent og forutseende ledelse som tidlig klarte å finne fram til arbeidsmetoder som sikret Sjømannskirkens framtid.

Allerede under stiftelsesmøtet i Bergen 31. august 1864 ble det lagt en strategi for hvordan en skulle få organisasjonen opp å gå. Første nødvendighet var å sikre relativt stabile inntektskilder, og det nye styret satte umiddelbart i gang arbeidet med å skaffe til veie finansiell støtte gjennom å vekke «Sands og Interesse for Gjerningen». Det ble sendt ut en skriftlig innbydelse til alle landets menigheter om å bidra, og organisasjonens initiativtaker og nyvalgte sekretær, Johan Storjohann, la ut på en reise langs kysten for å vinne tilhengere for saken. Tilbake i Bergen rapporterte han til styret om et gryende engasjement for Sjømannskirkens gjerning, både blant prester og lekfolk. På sin vei hadde han lykkes å stifte over tjue lokale komiteer som jobbet til inntekt for saken, komiteer som kom til å legge grunnlaget for Sjømannskirkens organisasjon de neste 150 årene.

Del