Festen inntar leseværelset

Oppbyggelige møter, i form av andakter og bibellesing, var fra starten viktige aktiviteter på leseværelsene ved de norske sjømannskirkene. Men for å vinne frem i konkurransen med de verdslige fornøyelsene i havnebyene, tilbød prestene og assistentene etter hvert også litt uskyldig underholdning. Sjømannsprest i London i perioden 1868–1972 og Sjømannskirkens grunnlegger, Johan Storjohann, var en foregangsmann også på denne fronten. Selv om han hadde konservative teologiske synspunkt, var han radikal når det gjaldt å finne veier å nå ut til sjømannen på. Han var den første blant de norske sjømannsprestene som innførte «Themøder» – sammenkomster med enkel bevertning og et variert program for sjømennene. Et tilbud som slo godt an.

I 1880-årene ble «Lanternemøder» innført som en ny form for underholdning, der bilder ble vist ved hjelp av lysbildeapparatet laterna magica eller det mer moderne «Taagebilledapparat». Forestillingene var gratis og populære blant sjømennene, og det ble hovedsakelig vist geografiske og andre interessante bilder i tillegg til bibelske bilder som gav sammenkomsten «det rette Præg». Det ble kjøpt inn både piano og grammofoner med et rikholdig repertoar av oppbyggelig og nasjonal musikk. Etterhvert kom også biljardbordene, selv om dette i begynnelsen var en mer tvilsom anskaffelse som måtte rettferdiggjøres nærmere; Et biljardbord hadde riktignok ikke noen oppbyggelig funksjon, men det var en sunn sport som tiltrakk sjømennene som ellers ikke ville valgt å tilbringe en kveld på leseværelset. Holdningen var at på leseværelset skulle sjømannen få drive med det han interesserte seg mest for «indenfor den kristelige Tilladeligheds Grændser».

På flere av sjømannskirkene ble det innført salg av kaffe og smørbrød allerede på 1800-tallet. Dette var starten på det som kom til å bli Sjømannskirkens varemerke, nemlig vaffelen og kaffen, som ble et fast innslag i serveringen på leseværelsene i løpet av 1900-tallet. I det hele ble leseværelsene gradvis etablert som flerbruksrom, der det også ble akseptert å arrangere fester. «Fest på kjerka» ble sjøfolkenes egen samlebetegnelse på sammenkomstene. Festbegrepet ble brukt allerede i 1880-årene, da blant annet sjømannspresten og assistenten i Antwerpen begynte å holde «Kaffefester» i forbindelse med de ukentlige bibellesningene. Formålet med kaffefestene var klart – de var et middel for å nå fram med forkynnelsen til sjøfolkene:

Der er noget for Sjømanden overraskende og tiltrækkene ved disse festlige Tilstellinger efter Dagens Slid og Slæb, der gjør, at ikke alene Læseværelset bliver ham et kjært Sted, men at ogsaa Ordet modtages med større Villighet, naar det medfølges af saadan praktisk Kjærlighedsbevisning.

«Foreningen til evangeliets forkyndelse for skandinaviske sømænd i fremmed havne» i dens første 25 aar, Bergen 1889

Del