Til det fjerne Østen!


I mellomkrigstiden fikk Sjømannskirkens virksomhet for alvor en verdensomspennende dimensjon. Fram til da var sjømannskirkene plassert trygt innenfor det hjemlige Atlanterhavsområdet, og strakk seg på det lengste til østkysten av Amerika og til sydspissen av Afrika. Men med etableringen i Shanghai i 1933 – og det som organisasjonen selv refererte til som utvidelsen til «Det fjerne østen» – tok Sjømannskirken konsekvensen av at sjømannens arbeidsplass var blitt global. Virksomhetens ekspansjon til havnebyer i fjerne farvann og kultursfærer verden over, åpnet for eksotiske og fremmede kulturmøter.

Mellomkrigstiden ble på mange måter en urolig tid for Sjømannskirkens virksomhet ute i verden, tidligere tyngdepunkter i driften forsvant og mange nye kom til. De mange nødlidende sjøfolkene som følge av de økonomiske krisetidene, etablering i ukjente kulturer og samtidens sterke ideologiske og politiske strømninger, gjorde at organisasjonen måtte manøvrere i en mer kompleks verden enn tidligere.

Del