Bryllupsboom

Tanken om å gifte seg i utlandet fikk fra 1990 et stadig sterkere fotfeste blant nordmenn. Det var ikke lenger bare de som allerede bodde utenfor landets grenser som ønsket å gifte seg et annet sted enn i moderlandet. I 2012 sa én av fem norske par sitt ja i utlandet. Denne trenden fikk Sjømannskirken merke. Fra midten av 1990-årene eksploderte antallet vigsler på sjømannskirkene, og det triplet seg i løpet av et tiår. I 2005 ble 1120 norske par viet av en sjømannsprest. Ved sjømannskirken på Gran Canaria det året måtte 50 par avvises i høysesongen på grunn av den store pågangen. Det ble satt en grense på seks bryllup i uken for at de ansatte også skulle få gjort andre nødvendige oppgaver.

Bryllupsboomen ute på sjømannskirkene fra midten av 1990-årene avspeilte nordmenns økende reiselyst, og hoveddelen av økningen bestod av norske charter-turister på ferie. København var lenge den mest populære sjømannskirken å gifte seg i, men ble akterutseilt av Gran Canaria i 1998. I 2009 satte kirken ny rekord med 214 vielser i løpet av året, og i 2012 kunne sjømannskirken smykke seg med tittelen Norges mest populære bryllupskirke.

I tillegg søkte mange takhøyden på sjømannskirkene. For par som synes det ble unaturlig med et kirkebryllup hjemme i Norge, men som likevel ønsket en kirkelig velsignelse av ekteskapet, var sjømannskirkene et godt alternativ. Det rådet lenge en forestilling om at de fleste ekteskapene som ble inngått i utlandet gjaldt gjengifte. En myte, mente sjømannsprest Gunnar Ellingsen på Gran Canaria i 1999, da de fleste som kom til ham for å giftes var unge par som ville vekk fra styr og mas og ønsket et lite privat og personlig bryllup.

Del