Ikke uproblematisk

Selv om sjømannsprestene alltid har tatt i mot par som ønsket å gifte seg i sjømannskirkene med åpne armer, ble den store pågangen fra 1990-årene av også sett som problematisk fra organisasjonens side. Sjømannskirken ønsket ikke å frarøve lokalmenighetene hjemme i Norge den unike muligheten vielsessamtalene og bryllupet gav til å knytte kontakt med ekteparet. Det var også en bekymring innad at sjømannsprestene ikke fikk mulighet til å følge opp paret både før og etter vielsen. Når vigslene av tilreisende par kom på løpende bånd ble ofte samtalene med presten gjort over telefonen eller i all hast dagen før bryllupet. Lenge oppfordret derfor Sjømannskirken at de kommende ekteparene ordnet alle formaliteter og hadde den obligatoriske samtalen med presten på hjemstedet, i tillegg til samtaler med sjømannspresten som skulle vie dem utenlands. Det var et gjeldene prinsipp for organisasjonen rundt årtusenskiftet om ikke å reklamere for eller oppfordre til bryllup på sjømannskirkene.

Del