Mer enn et hyggelig innslag

Til tross for at Sjømannskirken ikke ønsket å ta opp konkurransen som bryllupskirke med Den norske kirke hjemme i Norge, skapte bryllupsboomen et uforutsett økonomisk spillerom ute på sjømannskirkene som ble ønsket velkommen. Helt siden de første sjømannsprestene ble sendt ut i 1865 har Sjømannskirkens virksomhet vært bygd på det prinsippet at organisasjonen sentralt dekker utgifter til lønn og husleie. Resten av utgiftene til det lokale arbeidet må den enkelte sjømannskirken skaffe selv, og store deler av driften ute har vært brukerfinansiert. For sjømannskirkene med vigselsrett fikk vielsene etter hvert stor betydning rent økonomisk, og ble et viktig bidrag til at de kunne drive bred virksomhet og være godt bemannet. I 2008 kunne sjømannskirken på Gran Canaria alene bokføre 700 000 kroner i bryllupsinntekter.

I takt med den generelle utviklingen der stadig flere gifter seg borgerlig, i tillegg til vielsenes økende økonomiske betydning for sjømannskirkene, falt skepsisen i  organisasjonen til sjømannskirkebryllup bort. I sitt 150. år legger Sjømannskirken vekt på å imøtekomme og legge til rette for alle gifteklare. Dette kommer blant annet til uttrykk i et utvidet tilbud med tanke på hvor vielsene foregår. Der organisasjonen tidligere ikke hadde sans for å ta vielsene ut av kirkerommet, la Sjømannskirken i 2013 mye krefter i å legge til rette for vielser utendørs, enten det nå var en ørkenvielse i Dubai eller en strandvielse i Pattaya.

Del