Sjømannsbryllup

Antallet vigsler ute ved sjømannskirkene lå lenge på til sammen under 100 i året. Men i 1950-årene og i 1960-årenen tok vielsene seg opp, på det meste viet Sjømannskirken rett over 300 i året i denne perioden. Så godt som alle bryllupene på denne tiden var sjømannsbryllup, og økningen hadde sammenheng med oppgangstider både for skipsfarten og sjømannskirkene. Mange sjøfolk hadde et godt forhold til Sjømannskirken, og det var ikke lenger bare av nødvendighet at en valgte å gifte seg ute. Mange sjøfolk manglet tilknytning til kirken hjemme, og hvis de først skulle vies av en prest, skulle det nå i hvert fall være av sjømannspresten.

Antallet giftemål sank imidlertid igjen i 1970- og 1980-årene. Skipsfartsnæringen var i krise og sjøfolkene, og dermed sjømannsbryllupene, ble færre og færre. Sjømannskirken gikk inn i en omstillingsprosess og en jakt etter nye brukergrupper og nye inntektskilder. Brudeparene ble etterhvert både en brukergruppe og en inntektskilde som Sjømannskirken selv ikke hadde forutsett.

Del