En ny hverdag

Generalforsamlingen i 1982 representerte et viktig vendepunkt i Sjømannskirkens virksomhet. Det ble vedtatt en omfattende revisjon av organisasjonens grunnregler, der endringen av formålsparagrafen var det viktigste og mest omdiskuterte punktet. Sjømannskirkens formålsparagraf ble endret fra:

Sjømannsmisjonen skal på Bibelens og den norske kirkes bekjennelses-skrifters grunn virke til Guds rikes fremme blant nordiske sjøfolk i utenlandske havner. Dette er Sjømannsmisjonens hovedformål. Virksomheten sikter også på andre fra de nordiske land som oppholder seg i utlandet for kortere eller lengre tid. […]

til 

Den norske Sjømannsmisjon og dens arbeidere skal på Bibelens og Den norske kirkes bekjennelsesskrifters grunn, arbeide for å fremme Guds rike blant våre sjøfolk, våre landsmenn på norsk kontinentalsokkel og nordmenn som oppholder seg i utlandet for kortere eller lengre tid.

Organisasjonens definerte ansvar gikk fra da av på tvers av alle bestemte yrkeskategorier, og framhevet ikke lenger sjøfolkene som hovedmålgruppe. Endringen representerte en formell bekreftelse på en omstrukturering som langt på vei allerede hadde tatt form i praksis ute ved de ulike sjømannskirkene. Sjømannskirkens nye målsetting var å møte den moderne nordmannen – uansett hvem hun eller han var – på deres vei rundt i verden.

Så hvem ble sjømannskirkens nye brukere? En ny gruppe norske utearbeidene var i sterk vekst, og fremdeles til sjøs – les mer om hvordan sjømannsprestene trakk i overlevelsesdrakt for å nå ut til sine nye arbeidsplasser.

Del