Prest blant røffe «cowboyer»?

Særlig i den tidlige perioden i Nordsjøen, i 1970- og begynnelsen av 1980-årene, var hverdagen på oljeplattformene preget av enormt arbeidspress. De amerikanske operatørselskapene hadde også en autoritær arbeidsledelse som norske arbeidere ikke var vant med. Det var produktivitet og effektivitet som stod i sentrum. På plattformsamfunnene omringet av hav på alle kanter var en under arbeidsperioden relativt isolert fra resten av omverdenen. Det ble skapt en helt særegen kultur, hvor nyrekrutterte norske bygdegutter fra det pietistiske sørvest landet fikk en brutal innføring i de amerikanske oljearbeidernes «cowboykultur». Her gjaldt maskulinitet og handlekraft innpakket i røff sjargong, men også arbeidsglede, fellesskap og kameratskap.

Det var blant en slik forsamling at Sjømannskirkens første julegudstjeneste ble holdt på Statfjord A i 1978, og julebesøkene ble raskt en tradisjon også på andre plattformer. Det var imidlertid langt fra alle oljearbeiderne som i begynnelsen var positive til at det kom prester ut i Nordsjøen. I et leserinnlegg i BT gikk for eksempel en oljearbeider ut og sa at han ville ha seg frabedt det han kalte emissærvirksomhet på plattformene.

Likevel tok snart ansatte, bedriftshelsetjenestene, tillitsmannsorganisasjoner og flere operatørselskaper til orde for en mer permanent ordning med hyppigere besøk. De hadde sett verdien av å ha prest tilstede i det ellers så røffe arbeidsmiljøet.

Del