Hvorfor ble sjømannskirkene i Syden så populære?

Populariteten til sjømannskirkene i Syden kan i betydelig grad forklares med at de når ut til store deler av de norske miljøene. Kirkene er blitt en del av hverdagen for mange, og de blir benyttet hver dag, hele uken.

Mange av sjømannsprestene har rapportert at «sydenkirkene» i stor grad benyttes av mennesker som sjelden eller aldri går i kirken i Norge. Terskelen for å besøke en sjømannskirke eller prate med en sjømannsprest i Syden ser ut til å være lavere enn å ta kontakt med kirken hjemme. Og den norske sydenturisten som ble intervjuet i Bud & Hilsen nr. 6/1991 kunne neppe sagt det klarere: «Si til Sjømannsmisjonen at vi vil ha en ordentlig sjømannsprest – ikke noen storkirkeprest!» Flere peker på Sjømannskirkens åpne og inkluderende holdninger. Biskop Per Lønning forteller i artikkelen Her er noe utrolig i ferd med å skje i Bud & Hilsen nr. 12/1991, at noe av forklaringen kanskje ligger i selve navnet. «Ordet ‘Sjømannskirke’ forteller at her finner du et åpent miljø, en virksomhet som har begge bena trygt forankret i Den norske kirke.»

Sjømannskirkene har samtidig klart å bli både sosiale og kulturelle sentrum i tillegg til å være religiøse samlingssteder. «Sydenkirkene» kjennetegnes av en allsidig drift, med stor vekt på aktiviteter i tillegg til de religiøse tilbudene. Det arrangeres alt fra kor og basar, til treskjæringskurs, boccia, morgengymnastikk, utflukter og mye annet. Sjømannskirkene har også hatt kafédrift der nordmenn kan samles og få kaffe og vafler. Kafétilbudet har gjort at kirkene besøkes mye også på hverdager. Kirkene er også naturlige samlingssteder i høytidene, og ved festdager som 17. mai. I tillegg arrangeres bryllup, dåp og konfirmasjon. De ukentlige gudstjenestene er også svært godt besøkt.

Del