Syden blir satsingsområde

Sjømannskirken valgte å fortsette med å ha en sjømannsprest ved Solgården, selv om minnestiftelsen som til da hadde finansiert stillingen gradvis trappet ned sitt økonomiske tilskudd. Syden var likevel et nytt begrep i organisasjonen i store deler av 1980-årene, og arbeid blant turister var ikke gjenstand for bevisst satsing – verken for Sjømannskirken eller Den norske kirke.

Likevel, etter adskillige anmodninger fra turister og turoperatører begynte Sjømannskirken en forsiktig prøvevirksomhet på Mallorca og Gran Canaria i 1986 og 1987 – på den tiden de to største charterdestinasjonene for norske turister. Og rapportene fra Sjømannskirkens midlertidig utsendte var entydige: Her måtte det settes i gang! Fra oktober 1988 ble det derfor etablert fast prestetjeneste begge steder. «Vi har begynt i det små, altfor små, mener mange med tanke på oppgavens omfang», skrev generalsekretær Halfdan Tschudi Bondevik i årsmeldingen i 1988. Sjømannskirken var klar over behovet, men ønsket ikke å forhaste seg. Arbeidet i Syden skulle få gro frem, finne sin form, ett skritt av gangen.

Gradvis videreutviklet Sjømannskirken arbeidet blant turistene i Spania. Fra den spede starten i Albir-Villajoyosa på Costa Blanca, Mallorca i 1986 og Gran Canaria i 1987, utvidet Sjømannskirken driften i Spania ytterligere. Det ble gradvis bygd opp en fast virksomhet på fastlandet på Costa del Sol og Torrevieja, der sjømannskirkene ble hjørnesteiner i de norske utvandrermiljøene. Og betjeningen av vinterturistene på Kanariøyene ble i 1989 utvidet til Lanzarote. Med drahjelp fra Star Tour opprettet Sjømannskirken sin første «sydenkirke» utenfor Spania i Ayia Napa på Kypros i 1990. De nye Sydenlandene kom etterhvert også med. I 2005 ble det etablert en sjømannskirke i Pattaya i Thailand, og i Alanya i Tyrkia i 2008. Og virksomheten på Kanariøyene ble komplett samme året, da sjømannskirken på Tenerife ble åpnet.

Mens den tidlige virksomheten i Syden bar preg av prøvedrift med innsats fra lokale entusiaster, samarbeid med andre kirkesamfunn og turoperatører og fokus på rimelige driftsformer, gjorde «sydenkirkenes» popularitet til at mange etter hvert stod stødig på egne ben rent økonomisk. På Gran Canaria alene hadde sjømannskirken på det meste årlige besøkstall på over 100 000, og enkelte dager var mer enn 1000 mennesker innom kirken. I 2014 var dessuten kirken der Norges mest populære bryllupskirke. I 2010 stod «sydenkirkene» for mer enn 50 prosent av det samlede ordinære besøket på alle sjømannskirkene over hele verden.

Del