En tjeneste i vekst

Allerede i 1986 kom det ønske fra ANSA om en studentprest også i USA og Canada, der antallet norske studenter var økende. I følge studentorganisasjonen eksisterte det ingen reelle velferdstilbud rettet mot studentene som søkte seg dit. Sjømannskirken sa seg villig til å sette i gang et prøveprosjekt, og i 1987 fikk kontinentet egen studentprest. Ordningen var finansiert av Sjømannskirken selv. Med base i Minneapolis skulle studentpresten nå ut til studenter spredt utover hele kontinentet. De aller fleste studentene befant seg hovedsakelig på USAs vestkyst, i tillegg til statene i Rocky Mountains-området, Midtvesten, Boston og New York. Studenttallet var stigende, og i 1989 ble det derfor bestemt at studentpresten i USA og Canada skulle etableres som fast ordning.

I midten av 1990-årene økte også antallet norske studenter ute i Europa betydelig. Mens det i 1994 var 6700 norske studenter i ulike europeiske land, hadde tallet steget til 8300 i 1996. Arbeidspresset for studentpresten hadde økt betraktelig, og det ble stadig vanskeligere å nå ut til alle. I denne situasjonen fant Sjømannskirken det nødvendig både å styrke og omorganisere studentprestetjenesten i Europa. Tjenestetilbudet ble dermed todelt fra og med 1996. Studentpresten basert i Bonn fikk nå ansvaret for Tyskland, Frankrike, Sveits, Belgia, Nederland, Sverige og Danmark. En ny stilling med base i Norge skulle betjene studenter i Storbritannia, Irland, Polen, Ungarn, Tsjekkia, Østerrike, Italia og Spania.

Del