Et naturlig valg

Det var i 1976 at Sjømannskirken for første gang fikk forespørsel om å ta på seg det offisielle folkekirkelige ansvaret for Den norske kirkes arbeid i utlandet. Statskirken hadde da i en årrekke vært opptatt av å få i gang et organisert arbeid for nordmenn i utlandet, ettersom stadig flere nordmenn reiste utenlands for kortere eller lengre perioder. Det var ikke lenger bare sjøfolkene som hadde behov for kirkelig betjening utenfor Norges grenser. Nordmenn i utlandet var blitt en mer mangfoldig gruppe bestående av turister, studenter, au-pairer, forretningsfolk og trailersjåfører.

At Den norske kirke ikke hadde etablert seg i utlandet tidligere, var mye på grunn av Sjømannskirkens utstrakte virksomhet. Sjømannskirken hadde så langt dekket behovet. Så da statskirken i 1970-årene ønsket å etablere et tilbud i utlandet var de ute etter en samarbeidspartner – kirken selv manglet både erfaring og et eksisterende apparat utenlands. Det fantes flere norske, kristne organisasjoner med lang fartstid utenfor landet som ble ansett som aktuelle, men kirken ønsket at én organisasjon skulle ta på seg det samlede ansvaret. Og Sjømannskirken ble et naturlig valg ut i fra flere kriterier. For det første stod organisasjonen i en særstilling når det gjaldt erfaring med kirkelig utenlandsarbeid og hadde et nettverk som strakte seg verden over. Dessuten var Sjømannskirken allerede tett knyttet til Den norske kirke, ettersom biskopen i Bjørgvin hadde hatt tilsyn med virksomheten siden starten. Organisasjonen var også i en særstilling når det gjaldt mobilitet og omstillingsevne, og hadde bred folkekirkelig tillit.

Og for Sjømannskirken kom forespørselen fra Den norske kirke på rett tidspunkt. Organisasjonen stod midt en omfattende omstillingsprosess. Rasjonalisering i norsk skipsfart og den internasjonale skipsfartskrisen i begynnelsen av 1970-årene førte til færre norske sjøfolk i arbeid, og nedgang i besøkstallene ved sjømannskirkene verden over. For Sjømannskirken betød dette omstilling og tilpassing til en ny realitet, og en aktiv søken etter nye brukergrupper om organisasjonen ikke skulle bli marginalisert. Sjømannskirken stilte seg derfor positiv til nye oppgaver som Norsk kirke i utlandet.

Del