Demokratisk reform

I 2003 tok Sjømannskirken noen radikale og strategiske grep med sikte på å viske ut det tradisjonelle og skarpe skillet mellom organisasjonens ute- og hjemmearbeid. Det ble vedtatt en ny og enklere styringsstruktur der et styringsnivå ble fjernet – det årlige representantskapsmøtet ble avviklet. Samtidig ble generalforsamlingen revitalisert og overtok som organisasjonens viktigste forum for strategisk tenkning og utvikling av arbeidet. Generalforsamlingen hadde lenge lignet mer på et stevne og en inspirasjonssamling for hjemmearbeidet, enn et hensiktsmessig forum for helhetstenkning, diskusjon og styring. Det var rett og slett for mange representanter. Men med den nye styringsstrukturen ble generalforsamlingens sammensetning gjort mer forutsigbar og antallet delegater ble kraftig redusert. Generalforsamlingen møttes fra da av årlig og fikk en mer balansert og rettferdig sammensetning som gjenspeilet realitetene i Sjømannskirken. Av de 75 delegatene utgjorde de frivillige på sjømannskirkene den største gruppen, de frivillige i Norge ble sikret en tredjedel av stemmene og resten av stemmene ble fordelt mellom Sjømannskirkens ansatte, Den norske kirke og Sjømannskirkens styre.

Gjennom å sikre det frivillige engasjement ute på sjømannskirkene en reell representasjon i generalforsamlingen, lyktes organisasjonen i å inkludere en bredere gruppe av Sjømannskirkens entusiaster. Men til tross for at disse reformene representerte en kraftig forbedring i organisasjonsdemokratiet, var det hele snart modent for en ny revisjon – en siste nyordning for å sikre det demokratiske grunnlaget i organisasjonen. Fremdeles var det kun mulig å stemme på delegater til generalforsamlingen gjennom et medlemskap i en tradisjonell Sjømannskirkeforening. Grunnreglene forutsatte at foreningene skulle rekruttere til kretsstyrene, som igjen skulle rekruttere til generalforsamlingen. Selv om generalforsamlingen erkjente at Sjømannskirken ikke lenger kunne bygge et landsdekkende demokrati på̊ den sviktende foreningsstrukturen, ble det ikke tatt lett på vedtaket om en avvikling av det kollektive medlemskapet. Sjømannskirken hadde tidligere kun tilbudt et individuelt støttemedlemskap som ikke gav demokratisk innflytelse i organisasjonen. Å innføre et individuelt medlemskap med stemmerett ville representere et endelig brudd med den gamle foreningsstrukturen og gjorde at alle enkeltstående medlemmer kunne stemme på representanter til Sjømannskirkens generalforsamling.

Etter en lengre prosess ble ordningen for individuelt medlemskap i Sjømannskirken lansert den 18. september 2013. Nyordningen var langt på vei en fortsettelse av arbeidet som ble påbegynt i 2003 med å legge til rette for økt engasjement for Sjømannskirken blant nye støttespillere både hjemme i Norge og ute ved sjømannskirkene. Sjømannskirken hadde siden 1990-årene snudd seg fra de norske lokalsamfunnene til brukerne av organisasjonens tjenester i jakten på et demokratisk grunnlag. Intensjon var å bygge organisasjonen på menighetene ved sjømannskirkene, å vekke dem til engasjement og ansvar for Sjømannskirken.

Jubileumsåret 2014 representerte slik et organisasjonskritisk punkt for Sjømannskirken. Organisasjonen hadde maktet å sette i verk en omfattende omstillingsprosess, der den hadde kastet av seg en anakronistisk styringsstruktur. Men det gjenstod fremdeles å se hvorvidt det hele hadde lykkes. I en tid da de demokratiske arbeidsformene generelt var på nedadgående i det norske organisasjonslivet – der organisasjonenes styringsevne ble sett som viktigere for de frivillige enn innflytelse – valgte Sjømannskirken å forbli en frivillig, medlemsbasert og demokratisk organisasjon. For å ivareta demokratiet må organisasjonen derimot lykkes med å etablere en demokratisk bred struktur der enkeltmedlemmer får et eierforhold til organisasjonen. Et demokrati som ikke er bredt forankret, gir et dårligere grunnlag for generalforsamlingens beslutninger. Derfor trengte Sjømannskirken flest mulig medlemmer. Målet for jubileumsåret var å få 6 000 medlemmer. I Bud & Hilsen nr. 2/2014 ble det meldt at tallet var kommet opp i 1987.

Allerede på vårparten i jubileumsåret 2014 ble det nye demokratiet satt på sin første prøve. På grunn av uro i organisasjonen etter generalsekretær Audun Myhres plutselige avgang innkalte styret for første gang i Sjømannskirkens historie til ekstraordinær generalforsamling. Og for første gang hadde alle med et hjerte for Sjømannskirken mulighet til å gi sin forhåndsstemme og stemme fram en delegat til generalforsamlingen, ikke via en avdeling eller forening eller et kretsstyre, men i kraft av sitt personlige medlemskap og via internett.

Del