Den støttende samtale - slik viser du omsorg over telefonen

Dette er tips til den som skal ha ringerunder til ansatte.

Vi er i en spesiell situasjon. Vi trenger støttende nærvær, men er forhindret fra å møtes. Vi må bruke telefonen eller nett. Noen har det ganske greit, andre har det vanskelig. Dette er skrevet mest med tanke på dem som har det vanskelig.

Når vi deler det vanskelige, blir det ofte mindre, det mister litt av kraften. Det er fordi vi er relasjonsvesener. Det dannes en relasjon, også over telefonlinjen som knytter oss sammen. I denne relasjonen kan det formidles tilstedeværelse, omsorg, rådgivning, humor og delt dagligliv. Det gjør godt å være tenkt på, det gir en opplevelse av å være sett og bekreftet som menneske.

Her er noen råd til den som bruker telefonen til å holde kontakt med ansatte på hjemmekontor, som er syke, i karantene eller permitterte:

1. Rammen rundt samtalen

  • Det er forskjell på en samtale med en venn eller nær slektning og det å gjennomføre en terapeutisk samtale, for å ta ytterpunktene. En leder som ringer en ansatt for å høre hvordan det går, må forholde seg til noen premisser som bestemmer denne rammen: Det viktigste er forutgående relasjon, altså den tillit, respekt og forståelse som allerede er der – eller ikke. Rollene leder - arbeidstager legger også premisser for samtalen, men jo sterkere relasjonen er mellom personene, jo mindre viktig er rollene. Så er jo situasjonen og målsettingene for samtalen førende for hvordan dette blir, dvs. hva som ligger der av uttalte og ikke - uttalte mål med samtalen. - Derfor:
  • Si innledningsvis noe om hvorfor du ringer. Rammene skaper trygghet. Det å oppdatere hverandre på situasjonen nå kan være en ufarlig plattform å starte på.
  • Ikke ha det travelt i samtalen, men helt ok å signalisere hvor mye tid man har til rådighet.
  • Ha fokus på den du ringer til, ikke på din egen situasjon eller behov.
  • Ha en jevnbyrdighet slik at ikke den ene vet alt og den andre vet ingenting.
  • Lytt godt til de temaer den andre bringer på banen, og våg å gå inn i disse.
  • Avklarer gjensidige forventninger – Ringes vi igjen? - Oppfølging etter samtalen? 

2. Utfordringer med telefonen som medium

  • Rent teknisk – hører vi hverandre godt?
  • Når vi ikke kan vise eller lese kroppsspråk: Vær tydeligere enn vanlig og vær bevisst på varmen/vennligheten i din egen stemme.
  • Tilpass deg samtalepartners modus: Energi, tempo, tonehøyde, ordvalg og språk, pauser.

3. Tips til samtalen - samtaleteknisk

  • Skap en god grunnstemning. Bruk hverdagsspråk, ord som binder sammen, ikke skaper avstand.
  • Bruk gjerne navnet, der det er naturlig. Hvis det hjelper: Forestill deg at dere sitter i en sofa og prater sammen, det skaper en uformell atmosfære.
  • Ta imot når folk betror seg. Møt følelser – gjerne med følelse i tilbakemeldingen – ikke rasjonaliser! Hvis en for eksempel sier: «Jeg er så redd for at sønnen min blir sittende fast i Thailand», så kan svaret være: «Ja, det må være en utfordrende situasjon å være i, både for deg og han. Takk at du deler det med meg». Ikke: «Nei, det skal du ikke tenke på. Det er masse nordmenn i Thailand, og jeg har selv vært der og statistikken sier...
  • Mest mulig åpne spørsmål (åpne spørsmål kan ikke besvares med ja eller nei).
  • Myk samtaleteknikk: Vil du si noe om…? Hva tenker du om…?
  • Forskjell på å høre og å lytte – ta inn helheten.
  • Bekreft at du er der, at du gjerne vil hjelpe hvis du kan.
  • Gi personen tid og rom til å svare eller være stille – tål stillheten – bruk stillheten.
  • Hold tilbake behov for å forklare deg og vent med nye spørsmål.
  • Prøv å oppklare uklarheter – Spør: «Forsto jeg deg rett når du sier….?»

3. Tips til samtalen – Innholdsmessig​

  • Det gjør godt å få fortelle sin historie eller situasjon. Vær lyttende.
  • Gi emosjonell støtte – bekreft følelser «ja, ikke rart at du føler det slik».
  • Anerkjenn den andres kamp om du får innsyn i den.
  • Er det et problem bak problemet? Stress, bekymring, manglende informasjon, skyldfølelse, sinne, angst, følelse å være forlatt, å ikke ha kontroll, ensomhet?
  • Oppdag personens egne ressurser – og mobiliser dem. Vi blir ikke mindre intelligente selv om vi har det vanskelig. Oppdag og bruk mestringsstrategier som har fungert for personen før.
  • Om mulig: Gjør problemet så oversiktlig som mulig, evt. del opp/strukturer eller tydeliggjøre. «Hva tenker du er det vanskeligste av det du nå har fortalt?»
  • Begynn å gå i riktig retning. Det kan være å avtale tiltak, sette ord på håp, eller gi en oppgave.
  • Ta pauser fra det triste, f. eks sette av bestemte tider på dagen hvor en gjør noe hyggelig, unner seg et måltid, ser en film, tar en telefon, trener.
  • Kan en legesjekk dempe angstnivået? Å bli sett.
  • Snakk om kjente ting: barna deres, hva skjer hos deg for tiden, felles opplevelser eller situasjon.

Del