Hamburg: Vanligvis bugner det av julevarer i den basarpyntede kirken. Ute i hytter og telt selges det vafler og sveler, pølser med lompe, fiskesuppe og elgburgere, men ikke i år.

Ventet 30.000 til julebasar, må avlyse

Julebasaren i Hamburg er Sjømannskirkens største, med 30.000 besøkende innom kirken i løpet av seks basardager. En pandemi-avlyst julebasar gir store inntektstap.

I september bestilte de varer og i oktober bygde de opp hytter og telt. Alt var klart til årets store dugnad, men på grunn av den pågående pandemien bestemte Tyskland en delvis lockdown ut november. Dette får store konsekvenser for gjennomføringen av julebasaren i regi av Sjømannskirken i Hamburg.   

Det har vært holdt julebasar i Hamburg i over 70 år og basaren har vært Sjømannskirkens største, men det blir ingen julebasar i år Dag Eidhamar, sjømannsprest og daglig leder i Sjømannskirken i Hamburg.

Tjente 80.000 Euro i fjor

Vanligvis bugner det av julevarer i den basarpyntede kirken. Ute i hytter og telt selges det vafler og sveler, pølser med lompe, fiskesuppe og elgburgere. I kaféen finnes lefser, kaker og høye rekesmørbrød. I butikken er et stort utvalg av norske matvarer som fiskeboller, ost og melkesjokolade. Basarbordene er fylt opp med håndarbeid og ullvarer, julepynt, nisser og troll.

I fjor besøkte over 30.000 mennesker Sjømannskirkens julebasar i løpet av seks dager, og det ble satt ny omsetningsrekord med en fortjeneste på 80.000 Euro, om lag 850.000 NOK. I år er omstendighetene noe ganske annet.

I år blir inntektene betraktelig mindre. Det kan ikke sammenlignes, til tross for at vi håper å få til en løsning der folk kan bestille og hente julevarer. Mye av hyggen og inspirasjonen rundt markedet forsvinner, og stemningen med å gå rundt og oppleve den bunadskledde betjeningen, sette seg ned med en kaffekopp og et smørbrød. forklarer Eidhamar

Dersom lockdown-perioden opphører i desember kan det kanskje være muligheter for noe julebasar-aktivitet i de siste dagene før jul.

Sjømannsprest i Hamburg, Dag Eidhamar, synes det er leit at en i år går glipp av stemningen med å gå rundt og oppleve den bunadskledde betjeningen, og kunne sette seg ned med en kaffekopp og et smørbrød, som er en viktig del av det å komme sammen til basar.

Sjømannsprest i Hamburg, Dag Eidhamar, synes det er leit at en i år går glipp av stemningen med å gå rundt og oppleve den bunadskledde betjeningen, og kunne sette seg ned med en kaffekopp og et smørbrød, som er en viktig del av det å komme sammen til basar.

Restriksjoner preger samtlige julebasarer

Julebasarene er årets store dugnad og en viktig inntektskilde for sjømannskirkene som engasjerer mange frivillige rundt om i verden. Inntektene går til å drifte sjømannskirkene resten av året. Basarene er også en veletablert juletradisjon for mange nordmenn i utlandet. I tillegg har julebasarene en viktig fellesskaps- og miljøbyggende funksjon, både på selve basardagene og for alle dem som er involvert i planlegging, gjennomføring og produksjon av juleartikler året gjennom. 

Sjømannskirken i Hamburg er på langt nær den eneste som må tenke nytt for å opprettholde en viktig tradisjon i en utfordrende tid.

De fleste sjømannskirker kan tilby alternative løsninger i form av julebutikk med begrensede åpningstider og restriksjoner for antall besøkende, eller heldigital julebutikk.

Sjømannskirken i London har lange julebasartradisjoner. Ifjor var om lag 7000 mennesker innom kirken over en tredagersperiode, samt 3000 i gatemarkedet og i matteltet utenfor kirken i tillegg. I år blir det ikke slik, men digital julebutikk. Det samme tilbyr Belgia og Paris.
Sjømannsprest Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen lager julestemning under julebasaren ved Sjømannskirken i København i fjor. I år må fellesskap og hygge vike for pandemibekjempelse, og den klassiske basaren er erstattet av julebutikk.

Sjømannsprest Hanne Marie Iaursulëiel Pedersen-Eriksen lager julestemning under julebasaren ved Sjømannskirken i København i fjor. I år må fellesskap og hygge vike for pandemibekjempelse, og den klassiske basaren er erstattet av julebutikk.

Julebutikker, fysisk og digitalt

I Berlin, som vanligvis har 2000 besøkende og 100 frivillige i sving, håper de i det lengste å kunne arrangere en nedskalert julebasar i bakgården den 1. desember. Det blir også digital julebutikk.

Andre satser så lenge det er mulig på fysisk julebutikk, som Stockholm, Albir-Villajoyosa, Torrevieja, København, Lanzarote og Rotterdam.

Gran Canaria, med en basararbeidsgruppe på over 50 frivillige og omsetning i fjor på 18.000 Euro, om lag 190.000 NOK, vil i år ha julebutikk og en livesendt basar på Facebook.

Houston i USA, som pleier å ha 2000 besøkende, samt Miami, Los Angeles og San Francisco har fysisk julebutikk så lenge det er mulig, og New York digital julebutikk. Også Singapore har nettbasert julebutikk i år.

Omtrent samtlige kirker har loddsalg, som en pleier på Sjømannskirkens julebasarer. Men loddsalget er de fleste plasser heldigitalt. Hele oversikten over årets julebasarer og hvilken form det blir på basaren, finner du på den enkelte kirkes hjemmeside.

Det er ikke bare i Hamburg at julebasaren ikke kan gjennomføres som vanlig. Her er et bilde fra Sjømannskirken i London sin populære julebasar der 10 000 var innom kirken, gatemarkedet og matteltet utenfor i fjor. I år blir julebasaren digital.

Det er ikke bare i Hamburg at julebasaren ikke kan gjennomføres som vanlig. Her er et bilde fra Sjømannskirken i London sin populære julebasar der 10 000 var innom kirken, gatemarkedet og matteltet utenfor i fjor. I år blir julebasaren digital.

Personvernerklæring Sjømannskirken bruker kun nødvendige informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Mer info