Kriser tar ikke juleferie
Med din gave kan vi gi flere mennesker håp. Ingen skal stå alene i mørket.
Hjem til mor før jul – fordi ingen skal stå alene i mørket
Takket være mennesker som deg, fikk Marit komme hjem til trygghet og omsorg. Flere trenger den samme hjelpen.
Foto: Mette Brekke-Hansen / Sjømannskirken (illustrasjonsfoto, modell benyttet)
Hva ønsker du deg til jul? Det er et spørsmål de fleste av oss har blitt stilt flere ganger – og som barn var det ofte enkelt å svare på: «En ny dukke», «en ny lekebil» eller «nye ski». Men du, som meg, har kanskje kjent på at jo eldre vi blir, jo vanskeligere blir det å ha noe å ønske seg. For Marit var juleønsket klart. Det viktigste var å komme hjem til mor. Marit stod alene uten familie, uten venner og uten et sted å høre til.
Anette ville bare hjelpe – og håpet det ikke var for sent
Da Anette sendte bekymringsmeldingen, visste hun ikke helt hvem hun ellers kunne ringe til. En dame hun hadde blitt kjent med gjennom jobben sin i Spania, var forsvunnet – hun fikk ikke tak i henne lenger. Nå fryktet hun at noe var alvorlig galt med henne.
Det var en lørdag formiddag da diakon Hanne Marie sammen med en kollega satte seg i bilen på vei mot byen – fast bestemt på å finne henne. Målet var klart: å få Marit hjem til Norge. Vi dro først til Anette for å få en nærmere beskrivelse om hvor vi kanskje kunne finne Marit. Deretter kjørte vi inn til sentrum og gikk langs strandpromenaden, gjennom små gater og markeder. Etter en stund fant vi henne – sliten, med teppe rundt seg og krykkene ved siden av seg, uten håp. Hun hadde levd slik i flere måneder. Jeg kjente umiddelbart at hun hadde mistet grepet på livet.
«Jeg vet at det jeg møter er vondt og trist», tenkte jeg – og gikk rolig bort for å vise at hun ikke var alene.
Kriser tar ikke juleferie
Din støtte kan være forskjellen mellom liv og død.
Et liv som hadde raknet
Marit hadde hatt et godt liv. Som ung mistet hun deler av beinet til kreft, men hun ga aldri opp. Hun bodde mange år i Spania sammen med mannen sin, men etter at han ble alvorlig syk og måtte på sykehjem, raknet alt. Han var Marits bauta – den som holdt henne oppe når livet var tungt og vanskelig. Hun klarte ikke å betale regninger, mistet leiligheten deres og kontrollen på livet sitt. Hun hadde mistet retning, mistet håpet – og nå sov hun på gaten.
Det gjør vondt å møte et menneske som har mistet både oversikt og livsgnisten – men nettopp derfor er det viktig å være der. Vi satte oss ned sammen på en krakk. Hun var stille til å begynne med, men etter hvert begynte ordene å komme. Hun snakket om savnet etter mannen sin. Om angsten. Om det stille mørket som hadde tatt plass der håpet pleide å være. Og om moren hjemme i Norge.
Da vi skulle gå, sa jeg: «Ring meg – hvis du vil snakke mer. Eller hvis du vil hjem.»
«Jeg vil hjem til mor»
Allerede dagen etter ringte telefonen. «Jeg vil hjem til mor,» sa hun stille. Noen uker senere satt Marit på flyet hjem til Norge – med returbillett til trygghet, varme og en mor som ventet. Hun kom hjem til mor før jul.
Dessverre er ikke situasjonen til Marit unik. Jeg ser det hele tiden. Mennesker som bor i utlandet som ikke klarer å mestre hverdagen. Med din hjelp kan vi hjelpe flere som Marit. Gi en julegave som gir håp!
Noen måneder senere ringte hun igjen til meg. Hun ville takke. Hun fortalte at hun hadde det godt nå. At hun hadde ro. For meg ble det en påminnelse om hvorfor vi er her. Fordi håpløshet kan snus – når noen bryr seg. Julen er en tid der ensomhet kan kjennes ekstra tung. Vi er derfor ekstra oppmerksomme på dem som står alene – enten de ligger på sykehus, sitter fast i et mørke, eller lengter hjem. Med din gave kan vi fortsette å være der for mennesker som Marit – og gi flere muligheten til å komme hjem til jul.
For meg som diakon handler dette om nestekjærlighet – å være medvandrer når livet er som mørkest.
Hanne Marie Engdal, Diakon, ved Sjømannskirken på Gran Canaria
Tusen takk
For at du støtter vårt arbeid, slik at vi kan være her for de som trenger et håp og et fellesskap.
Vi behandler alle henvendelser til Sjømannskirken konfidensielt. Alle våre ansatte har taushetsplikt. Historier vi deler fra vårt arbeid blir derfor anonymisert, og identifiserende detaljer endret, slik at personer og situasjoner ikke skal kunne gjenkjennes.