GRAVESEND  Havneområdet i Gravesend. Foto: Bahi/Flickr.com

Sjømannskirken iGravesend


I 1929 opprettet Sjømannskirken virksomhet i Gravesend langs Themsen, som bistasjon til London. Arbeidet ble flyttet til Stanford-le-Hope i 1937.

I Bud & Hilsen nr. 8/1929 kan en lese hvorfor Sjømannskirken besluttet seg for å starte virksomhet i Gravesend:

I den nærmeste fremtid vil der bli optat en prøvevirksomhet ved de forskjellige lasteplasser ved Themsen med Gravesend som centrum. Det gjælder at naa de mange baater som særlig losser træmasse paa plasserne fra Erith til Gravesend og de store tankbaater som losser ved oljewharfene i Thameshaven, Shellhaven og Cory's Wharf. De sisste kommer som regel fra Sortehavet, har ca. 3 uker i sjøen og losser nu sin last i en uthavn langt fra folk.  Av sikkerhetshensyn faar man ikke lov at ha ild ombord.  Røkning er strengt forbudt; maten maa kokes iland og spises i nogen barakker.
Denne prøvevirksomhet, som vistnok vil by paa mange vanskeligheter, vil bli optat ved assistent Markmanrud.

Leseværelset

I mai 1929 åpnet assistent Thorleif Markman og hans kone leseværelse i en fløybygning i Clarendon Hotel i Royal Pier Road, like ved elvekanten. Det gikk imidlertid ikke lang tid før leiekontrakten ble oppsagt, og assistentparet måtte ut på leting etter nye lokaler. Til slutt måtte de ta til takke med det som tidligere hadde vært en gammel pub kalt «Old Amsterdam» i 6 East Street.

Del

Et utfordrende arbeid

Å etablere seg i Gravesend var et sjansespill, det var Sjømannskirken klar over fra starten. Gravesend lå på sørsiden av Themsen, men de aller fleste norske skipene la til ved nordsiden i oljehavnene. Spørsmålet var derfor hvor mange av sjøfolkene som ville finne veien til leseværelset. Sjømannsprest i London, Johannes Smidt, forteller:

«Avstandene bevirker, at sjøfolkene for en væsentlig del maa hentes og bringes i biler eller baater. For tankskibenes vedkommende blir det at koncentrere alt om det ene skib, den korte tid det er inde, og søke at skaffe dem som man faar med sig, en oplevelse for en dag som der kan leves paa i de lange dager senere. Det blir et krevende og stort arbeide. Skal det lykkes, maa mange være med at bære det. Det kræves dog mer end nogenside før, at Norges kristne slaar vakt om havets sønner».

(Bud & Hilsen nr. 9/1929)

Det viste seg imidlertid at avstandene ble for store, og få sjøfolk tok turen til leseværelset i Gravesend. Leseværelset ble derfor nedlagt i 1937, og virksomheten flyttet til Stanford-le-Hope.

Del

Kilder

Skrevet av Silje Een de Amoriza, Historikarverksemda

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 8/1929; nr. 9/1929
  • Vilhelm Vilhelmsen: Den norske sjømannsmisjonen i 75 år, 1864–1939. Bergen 1939

Del
Del