Sjømannskirken iMallorca

Mallorca var den første charterdestinasjonen for norske turister, og i mange år var det også den største. Sjømannskirken etablerte seg på øya i 1987.

I 1987 ble presten Ditlef O. Monstad engasjert i en prosjektstilling for å utrede om det var behov for en sjømannskirke på Mallorca. Monstad tilbakemelding var positiv, og allerede i oktober 1988 dro Arvid Tveit ut som første sjømannsprest med fast engasjement på øya.

Arbeidet ble i begynnelsen drevet i nært samarbeid med den svenske kirken i Palma, som hadde vært til stede på øya i flere år allerede. Den svenske kirken lå ikke så sentralt til med tanke på de norske langtidsturistene, og sjømannspresten holdt derfor regelmessige gudstjenester og andre arrangementer på faste hoteller rundt på turiststedene. Utstyrt med en «mobil kirke» på en lagertralle, ble hotellbarer gjort om til kirker med noen enkle håndgrep. Med denne formen for oppsøkende virksomhet nådde kirken også ut til svært mange. I årsmeldingen for 1990 skrev sjømannsprest Tveit at ca. 80 prosent av deltakerne ved gudstjenestene, var mennesker som sjelden eller aldri gikk på gudstjenester hjemme i Norge. Og i 1991 ble det holdt ca. 100 gudstjenester med over 7000 deltakere til sammen.

Eg har ikkje vore til gudsteneste på 30 år, men no har eg vore på alle gudstenestene her under denne ferien, og det har gjort meg godt.  

NORDMANN PÅ MALLORCA TIL SJØMANNSPREST ARILD TVEIT, ÅRSMELDINGEN 1990

Allerede fra starten av var kirkens arbeid skarpt todelt; På vinteren var det de eldre langtidsturistene som dominerte, mens det på sommeren stort sett dreide seg om sosialsaker blant barnefamilier og giftemål. Dette skillet mellom sesongene preger fremdeles kirken, som flere ganger har byttet mellom å drive helårsdrift og sesongdrift. De store sesongforskjellene har krevd at sjømannskirken på Mallorca har måttet være en svært dynamisk kirke gjennom endring av bemanningsstørrelse, arbeidsmetoder og målgrupper.

En menighet i vekst

Gjennom 1990-årene kom stadig flere nordmenn til Mallorca. I 1995 var det rundt 1000 fastboende skandinaver og 65 000 langtidsturister. I 2002 hadde tallet langtidsturister økt til 100 000 mennesker. Både menighet og geografisk utstrekning vokste for kirken. Området kirken dekket var blitt utvidet til både Mallorca, Ibiza og Menorca, og fra 2003 ble det også gjort regelmessige besøk til Barcelona. I tillegg til mange korttidsturister hadde Barcelona også fått et betydelig antall fastboende nordmenn. Sjømannskirken hadde ikke egne lokaler i Barcelona, men fordi mange ønsket å gifte seg i byen fikk en i stand en avtale som gav tilgang til en vakker klosterkirke til vielser.

Del

Fra «Kjerka i baren» til sjømannskirke ved stranden

Med stadig økende aktivitet og et stort hopp i antall turister stod Sjømannskirken overfor et valg på Mallorca. Skulle de fortsette å ha en omreisende virksomhet med gudstjenester på hoteller, eller skulle de satse offensivt og etablere sine egne lokaler?  

Sjømannskirken valgte det siste alternativet, og i 2002 etablerte de seg i leide lokaler ved stranden i Palmanova. Dette hadde mange fordeler. Blant annet kunne de nå drive fra en lokalitet som lå mer sentralt til i forhold til hvor de norske turistene befant seg. Kirkelokalet var fleksibelt, og kunne brukes både til kirkerom og til kafé. I kjelleren på det nye lokale var det aktivitetsrom, og i vintersesongen arrangerte kirken både malerkurs, treskjæringskurs, internettkurs og brødbaking. Staben ble også utvidet, først med diakon og senere også med assistent.  

Del

En kirke i stadig endring

Det høye aktivitetsnivået skulle likevel ikke vare. Etter mange år med ekspansjon og kontinuerlig vekst for sjømannskirken på Mallorca, har pågangen de siste årene gått tilbake. I 2010 måtte stasjonen gi avkall på assistentstillingen, og det ble siste sesong med vinterassistenter. Sjømannskirkens hovedstyre vedtok også at leseværelset skulle legges ned, men på grunn av et stort lokalt engasjement ble dette omgjort. Leseværelset ble siden drevet videre på frivillig basis.

I 2013 har kirken kun to fast ansatte. Dette skyldes til dels at antallet nordmenn som kommer til Mallorca har gått ned, dels at det er andre grupper nordmenn som ferierer på øya. Mens det tidligere var svært mange pensjonister, kommer det i dag flere unge og barnefamilier. Dette er grupper som sjømannskirken tradisjonelt sett ikke har stått like sterkt hos.

For å utgjøre et attraktivt alternativ for barnefamilier og unge, startet kirken blant annet i 2010 barnegruppen «Vaffelrøra», og begynte med kveldsarrangementer. Ved å flytte arrangementene til kveldstid ble det enklere for de fastboende nordmennene som jobber på Mallorca, å delta. I 2013 startet kirken også arbeidet med å få på plass nattevandrere etter samme modell som har vært prøvd i Ayia Napa. Nattevandring er et tilbud rettet mot unge nordmenn som kommer til Syden for å feste. Natteravnene gir ut gratis vann, og hjelper dem som har vært utsatt for ulykker å komme seg på sykehus.

Del

Kilder

Skrevet av Simon Tangen, Historikarverksemda

Kilder

  • Bud & Hilsen nr. 10/1996
  • Tom Granseth:«Norsk Turisme», www.ssb.no [lesedato 26.7.2013]
  • Hjemmeside for sjømannskirken på Mallorca, www.sjømannskirken.no [lesedato 26.7.2013]
  • Sjømannskirkens årbøker 1983–1993; 1994–2002
  • Sjømannskirkens årsmeldinger 2003–2013
Del
Del