Sjømannskirken iVeracruz

Sjømannskirken i Veracruz fikk en kort historie - knappe 3 år. Veracruz var en havn med spesielt vanskelige forhold for sjøfolk - og det var næringen selv som tok initiativet til å få i gang arbeidet.


En stor del av de norske båtene som anløp Veracruz tilhørte Brøvigs rederi, og når arbeidet ble tatt opp, skyldtes det et generøst tilbud fra rederiet om et årlig bidrag på kr. 35000.  Dette dekket driftsutgiftene ved stasjonen.

Start i 1958
Det var sekretær Olav Alfheim og frue som først tok utfordringen, og reiste til Veracruz for å sette i gang.  De fikk leid en leilighet i 3. etasje i 43 Azueta, og stasjonen ble innviet 8. januar 1958, med både sjøfolk, meksikanske shippingfolk, representanter for ambassade og konsulat til stede. Sjømannsprest Johannes Aardal var kommet like fra New York for å overvære begivenheten.

Strandhotell blir sjømannskirke 
Like etter innvielsen lykkedes Alvheim i å få leie et stort og velskikket hus, beliggende ute på en odde, og synlig fra hele havnen.  Dette huset, på Boulevard Avila Comacho 10, et tidligere strandhotell, ble tilholdsstedet for sjømannskirken i resten av tiden i Veracruz. 

Liten stasjon, men høye tall.
Veracruz var en av de små stasjonene, kun drevet av et ektepar. Og her var det heller ikke mange fastboende som kunne stille opp og hjelpe til.  Men  første driftsåret noterer de likevel et samlet besøk på nesten 3000 personer.  De gikk på 616 skipsbesøk og 217 sykebesøk, arrangerte 11 turer med 227 deltakere og 20 sportsarrangement med 360 deltakere.  Men det var endringer på gang - i 1960 noterte de 314 skipsbesøk og 39 sykebesøk.

Bråstopp i den norske skipsfarten
Dette skyldtes mexicanske bestrebelser for å ta hånd om sin egen skipsfart.  Norske redere trekke seg tilbake, og det var dårlige utsikter til at skandinavisk skipsfart ville ta seg opp igjen.  Den tre år gamle prøvedriften ble besluttet nedlagt, og 17. november 1960 ble den siste festen holdt på leseværelset i Veracruz.

Kilder

Del
Del