Skippertaket

Sjømannskirken i Aberdeen driver størsteparten av sitt arbeid om bord på norske skip i skotske havner. I tradisjonell sjømannskirkestil holder de kontakten med rederier, kapteiner og mannskap.

Sjømannskirken i Aberdeen driver størsteparten av sitt arbeid om bord på norske skip i skotske havner. I tradisjonell sjømannskirkestil holder de kontakten med rederier, kapteiner og mannskap.

20. jul 2022 kl 10.28 Karoline RisnesWeronika Nitsch

Klokken er 9, og i leseværelset i Aberdeen dufter det av skillingsboller og nytraktet kaffe. Som alle andre arbeidsdager starter også denne med et besøk på nettportalen til havnevesenet. Ekteparet Åshild Sande og Arnstein Reitan har jevnlig kontakt med mannskap om bord på norske skip som ligger til havn i Skottland.

– Dette skipet har norsk kaptein, sier Åshild, og snur seg kjapt rundt mens hun leter opp et telefonnummer på mobilskjermen.

På nettportalen har de oversikt over alle skipsanløp, og sammen med god lokalkunnskap gjør dette det enkelt for Åshild og Arnstein å finne ut hvilke skip som er aktuelle å besøke.

I andre enden av telefonrøret møter Åshild en kjent stemme, som med humor og lystig røst takker ja til et besøk om bord. Latteren sitter løst når hun forteller at hun denne dagen kommer i følge med en fotograf som skal dokumentere det hele.

– Under pandemien kunne vi ikke gå om bord på grunn av smittevernet. Da holdt vi kun kontakten gjennom telefon. Nå kan vi endelig gå fritt til havnen og besøke de skipene vi vil. Da det kun var telefonkontakt, mistet vi muligheten til å møte alle om bord. Det likte jeg ikke, forteller Åshild.

TRYGG SAMTALEPARTNER. For ti år siden overtok Sjømannskirken lokalene som Sjøfartsdirektoratet hadde hatt sitt velferdskontor i, en kort spasertur unna den travle havnen i Aberdeen. Høye kraner jobber med å løfte konteinere og annen last av og på skipsdekkene. På noen av skrogene kan man kjenne igjen navnene på norske byer og rederi.

– På den båten er det fem nordmenn, og der er det en norsk skipper, forteller Åshild mens hun peker på de ulike båtene som ligger i havnen denne formiddagen.

Med hjelm og gul vest med Sjømannskirkens logo på, er hun og ektemannen blitt velkjente skikkelser for flere som jobber i eller besøker havnen. Åshild og Arnstein besøker flere skip hver uke, og noen dager gjerne flere på én dag. De går som regel hver for seg.

Denne formiddagen ligger skipet «Strilmøy» i havnen. Om bord jobber kaptein Lars Hallum. Han er en av de norske sjøfolkene Åshild og Arnstein har hatt mest kontakt med etter at de begynte i jobben like før pandemien. Arnstein parkerer bilen på kaia og finner veien opp landgangen.

– Jeg skulle ønske det var mer tid til å besøke Sjømannskirken, men når vi ligger i havn er det ofte travelt og mye som skjer. Da er det hyggelig at de heller kan komme til oss og slå av en prat, sier kaptein Hallum, som inviterer Arnstein inn i messa og skjenker kaffe i et pappkrus.

– Under covid var vi mye isolert og kunne ikke ta imot besøk. Det er ikke det samme å snakke på telefonen, som å sette seg ned og ta en kaffe, sier Hallum.

Vi er her både når det er små og større ting som skjer
- Arnstein Reitan

Et skipsbesøk kan være alt fra en kort visitt, til en lengre prat med flere i mannskapet. Åshild og Arnstein har et ønske om å kunne være til stede både som trygge samtalepartnere, men også hjelpe til når det oppstår mer konkrete behov.

– Tidligere denne uken var jeg på handletur for å kjøpe smertestillende til en kar som hadde fått vondt i ryggen. Jeg leverte medisinen om bord, og synes det er fint at vi kan være til stede på den måten også, sier Arnstein.

Rundt juletider var byssa om bord på et annet skip tom for krydder til pepperkakebakingen. Også da trådte Arnstein til på handletur.

– Vi vil at det skal være enkelt å ta kontakt med oss. Vi er her både når det er små og større ting som skjer, sier han.

BYGGER RELASJONER. Det er blitt onsdag morgen. Igjen starter dagen med en sjekk på nettportalen til havnevesenet. I en liten havneby omtrent 40 minutter nord for Aberdeen har et skip med norsk mannskap ankommet. Åshild ringer kapteinen for å spørre om de vil ha besøk, før hun pakker hjelmen og vesten i bilen.

Mens Aberdeens granittgrå fasade forsvinner bak oss, åpner landskapet seg med store grønne enger og gule rapsplantasjer. Ut mot havgapet ligger havnebyen Peterhead. Under andre verdenskrig var dette basen for nordsjøfarten med norske fiskeskøyter.

Etter å ha registrert seg hos vakten på kaia, kan Åshild gå om bord. På «Olympic Delta» jobber blant annet Emma Røys. 19-åringen er lærling som skipsmotormekaniker, og viser Åshild rundt i maskinrommet. Gjennom maskinstøyen kan man høre en entusiastisk stemme fortelle detaljert om hva de ulike delene og maskinene er til for.

– Det er spennende å høre mannskapet fortelle om jobbene sine, og å møte folk som Emma som virkelig viser gleden i det de driver med, sier Åshild.

Dette er lærlingens første møte med Sjømannskirken.

– Jeg vet egentlig ikke så mye om hva dere gjør, innrømmer Emma overfor Åshild.

Det er slike møter Åshild håper på når hun går om bord i et nytt skip. Å skape en relasjon, slik at det blir enklere å ta kontakt i fremtiden.

– Vi får ansikter og navn å forholde oss til, og blir bedre kjent med hverandre. Det er viktig den dagen noen kanskje trenger oss, sier Åshild.

VAFFELTORSDAG. Etter alle skipsbesøk loggfører Åshild og Arnstein hvilke skip de har besøkt og hvor mange nordmenn som var om bord. Slik holder de oversikt over hvilke skip og vaktskift de har møtt for fremtidig planlegging.

– Vi prøver å fordele det slik at vi rekker å besøke alle én gang per skift, forklarer Åshild.

I motsetning til mange av de andre sjømannskirkene har Aberdeen minimalt med faste aktiviteter i selve kirkebygget. Her er det ingen faste gudstjenester, babysang eller konfirmantundervisning. Det er sjøfolkene som er hovedmålgruppen. Men én gang i uken inviteres det til vaffelkveld for nordmenn og andre som er en del av det norske miljøet i byen.

Vi ønsker å være et slags fristed
- Åshild Sande

Etter et besøk om bord på det norske skipet «BB Octopus» tidligere på dagen, har flere fra mannskapet tatt turen til Sjømannskirken denne torsdagen. De møtes av nystekte vafler og en fast liten gjeng som treffes her ukentlig. Biljardbordet som står innerst i leseværelset inviterer til en miniturnering. En fra mannskapet vil ha revansj etter å ha blitt slått av Arnstein under forrige besøk.

– Vi ønsker at Sjømannskirken skal være et slags fristed for dem som kommer innom. Derfor blir vi utrolig glade når det dukker opp folk som ikke kommer hit regelmessig. Selv om det er travelt om bord, og båtene ofte ligger kort tid i havn, håper vi å se flere sjøfolk her nå som de fleste koronarestriksjonene er opphevet og det er lov til å gå i land igjen, sier Åshild.

Denne saken er hentet fra Sjømannskirkens magasin HJEM nr. 3/22

Støtt Sjømannskirkens arbeid du også, slik at vi kan være til stede for nordmenn i utlandet som trenger omsorg og trygghet!

Støtt arbeidet vårt

kr
Les mer om skattefradrag i Norge her
Personvernerklæring Sjømannskirken bruker kun nødvendige informasjonskapsler for å gjøre opplevelsen på siden så god som mulig. Mer info